Opprørende om krigsseilernes traumer

Krigsseilerne levde med mareritt om bomber, brennende hav og evig angst. Mange overførte traumene på sine barn.

KRIG PÅ SJØEN: Den norske handelsflåtens innsats under krigen var stor, men krigsseilerne fikk ingen heder da de kom hjem. Traumene levde de videre med, og mange overførte dem til sine barn. Foto: NTB Scanpix
KRIG PÅ SJØEN: Den norske handelsflåtens innsats under krigen var stor, men krigsseilerne fikk ingen heder da de kom hjem. Traumene levde de videre med, og mange overførte dem til sine barn. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I ettertid er det erkjent at den norske handelsflåten og norske sjøfolks innsats under 2. verdenskrig var en viktig forutsetning for de alliertes seier over Nazi-Tyskland. Men hvem var krigsheltene i nordmenns øyne? Jo, det var «gutta på skauen».

I 2013 kom daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen med en offisiell unnskyldning til krigsseilerne. Over 30 000 seilte i utenriksfart i krigsåra, flere enn 4000 omkom. Ingen kom hjem til flagg og hornmusikk. De fikk ikke engang krigshyren de rettmessig hadde opptjent, før det kom en billighetserstatning ex gratia i 1973.

Hva gjorde denne sjokkerende mangelen på anerkjennelse med dem? Hvilket liv fikk de, etter fem år i konvoifart, i bomberegn, i livbåter, i brennende hav eller i evig angst for neste ubåt og neste torpedo?

Livet etterpå

Berit Rickhard er krigsseilerdatter. I 2017 utga hun boka «Fra sjømann til soldat. Krigen som aldri tok slutt». Det er historien om faren, Leonard Otto Sundby, hans krigsinnsats og livet etterpå. Fra hun var barn har ordet krig vært ensbetydende med farens angstanfall, «den brå forvandlingen som gjorde en mild og snill far til en ugjenkjennelig fremmed». For krigsmarerittene har ikke bare traumatisert krigsseilerne; spørsmålet om andre generasjons traumatisering er også viktig. «Krigen kastet en mørk og kald slagskygge over fedrene våre, men gjorde den det også over oss, barna deres?»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer