STORVERK: Romanen «2666» av Roberto Bolaño (1953-2003) er regnet som et av vår tids litterære mesterverk. Nå kommer boka på norsk. Anmeldelsen av boka finner du på Dagbladet Pluss. Foto: Cappelen Damm
STORVERK: Romanen «2666» av Roberto Bolaño (1953-2003) er regnet som et av vår tids litterære mesterverk. Nå kommer boka på norsk. Anmeldelsen av boka finner du på Dagbladet Pluss. Foto: Cappelen DammVis mer

Opprøreren som skrev romanen om «dødens by»

Robert Bolaños mesterverk er ute på norsk.

Etter at Gabriel Garcia Marquez i 1967 utga «Hundre års ensomhet», har merkelappen «magisk realisme» vært knyttet til den nye latinamerikanske litteraturen som sprang ut i full blomst etter andre verdenskrig.

Ikke alle latinamerikanske forfattere har vært like fornøyd med denne merkelappen. Chileneren Roberto Bolaño, som vi anmelder på dagens boksider, sto i spissen for et rituelt fadermord på Garcia Marquez, Mario Vargas Llosa og ikke minst Isabel Allende.

Bolaño gikk ut offentlig og sa at hele denne litteraturen «stinket». Særlig ribbet han Allende for all ære. Han hevdet at Garcia Marquez og Vargas Llosa var jålebukker som solte seg i nærvær av presidenter og erkebiskoper.

Allende slo tilbake med at Bolaño var en «ekstremt ubehagelig» person, og at «man ikke blir noe hyggeligere selv om man er død».

Bolaño brukte mye energi på å gjøre opprør, både litterært og polemisk. Som type er han er blitt sammenlignet både med Arthur Rimbaud og Jack Kerouac. Selv startet han en opprørsbevegelse som han kalte infrarealistene.

Den chilenske dikteren levde et hektisk og omtumlende liv. Faren var lastebilsjåfør og bokser, mora lærer. Familien flyttet mye omkring. I 1968 dro de til Mexico City, der Bolaño ble vitne til studentopprøret. Hundrevis av unge ble drept i kamper med politiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

15-åringen fra Chile var nærsynt, mager og dyslektisk - og besatt av litteratur. Han slukte bøker som han gjerne stjal i bokhandler. Han dro tilbake til Chile etter sosialistenes seier i 1973 og jobbet som spion for motstandsbevegelsen. Han ble arrestert, men satt fri takket være en tidligere skolekamerat i politiet.

Deretter fulgte vandreårene, i Chile, Mexico, El Salvador, Frankrike og Spania. Han jobbet som søpppeltømmer, bryggesjauer, pikkolo, kelner, nattevakt, oppvaskhjelp og drueplukker. Han erklærte seg som trotskist og begynte å bruke heroin. Dette førte til at han fikk hepatitt C, sykdommen som ødela leveren hans og tok livet av ham.

På 1990-tallet stiftet han familie og begynte å skrive for å bli en ansvarlig forsørger. Sammen med Enrico Vila Matas, Javier Marias, Javier Cercas, César Aira, Horatio Castellanos Moya og flere andre utgjør han en moderne bølge av spanskspråklig diktning. Ikke magisk realisme, snarere det motsatte: Realistisk magi.

Forbildene er Jorge Luis Borges og Julio Cortázar. Interesserte henvises til Borges? «Samlede fiksjoner» på norsk og til «Seremonier» av Cortazar, som nettopp er nyutgitt med inngående etterord av Gisle Selnes.

Selv sa Bolaño at han heller ville vært detektiv enn forfatter. «2666» er en slags etterforskning av de uoppklarte drapene på hundrevis av kvinner i Ciudad Juárez i Mexico, også kalt «dødens by». En av de forfatterne Bolaño beundret, var James Ellroy, den grensesprengende, dødsbesatte amerikanske krimforfatteren.

Bolaño kom første gang på norsk med romanen «Chilensk Nokturne». Året etter kom diktsamlingen «De romantiske hundene». Og i 2010 den fantastiske romanen «Ville detektiver», der han figurerer som sitt alter ego Arturo Belano. I og med «2666» har Cappelen Damm overtatt forfatterskapet.

La oss håpe de gir oversetter Kristina Solum nok å gjøre. Det er mye å ta av.