Opprørernes Waterloo?

Hvis ikke de syriske opprørerne får våpen fra Vesten nå, kan nattas nederlag i den strategisk viktige byen Qusair være begynnelsen til slutten.

NEDERLAG:  To ukers kamp om byen Qusair er over, opprørerne har lidd nederlag. Dette amatørfotografiet viser styrker som støtter Syrias president Bashar al-Assad. De bærer nasjonalflagget etter å ha inntatt byen. Foto: REUTERS/SANA/NTB Scanpix
NEDERLAG: To ukers kamp om byen Qusair er over, opprørerne har lidd nederlag. Dette amatørfotografiet viser styrker som støtter Syrias president Bashar al-Assad. De bærer nasjonalflagget etter å ha inntatt byen. Foto: REUTERS/SANA/NTB ScanpixVis mer
Kommentar

OVER TO UKERS kamp om den strategisk viktige byen er over, selv om opprørerne fremdeles kontrollerer noen små lommer i nord. Men de har erkjent nederlaget, samtidig som syriske myndigheter og den sjiamuslimske Hizbollah-militsen jubler.

Og det har de all grunn til. Qusair, som har vært i opprørernes hender i over ett år, har vært den avgjørende forsyningslinja fra Libanon som ligger ti kilometer unna. Gjennom denne har de fått inn soldater, våpen og forsyninger, også til bruk i andre deler av landet.  Nå er den stengt. Samtidig har opprørernes kontroll over Qusair medført at de har hatt en direkte tilgang til kystbyen Latakia og områdene rundt, der president Bashar Assad og hans religiøse trosbrødre, alawittene, har sin viktigste hjemstavn.

OPPRØRERNE SIER
de tapte Qusair på grunn av mangel på våpen og fordi Hizbollah gikk inn i krigen på president Assads side. Det har de utvilsomt rett i. Hundrevis, kanskje tusenevis av Hizbollah-krigere har deltatt i disse kampene, og det er mye som tyder på at det er disse og ikke Assads regjeringsstyrker som har ført til opprørernes nederlag. I dag morges var det også stort sett Hizbolllah-kommandanter som uttalte seg om hvordan Qusair ble tatt.

NEDERLAGET SETTER
på nytt spørsmålet om Vesten skal levere våpen til opprørerne på dagsordenen.  Men dilemmaet er like stort som før. Det er den islamistiske al-Nusra-fronten som har hatt størst militær framgang blant opprørerne den siste tida. Disse militssoldatene tilhører ikke den vestlig-støttede frie syriske hær, FSA, og sympatiserer med al-Qaida. Sender vestlige land våpen til opprørsstyrkene, kan noen av disse havne hos al-Nusra. Det er også en kjensgjerning at flere islamistgrupper opererer innenfor FSA. Et islamistisk Syria er ikke akkurat det Vesten ønsker seg.

EI GRUPPE
som er lettet over Qusairs fall, er de gjenværende sivile. Byen hadde opprinnelig 30 000 innbyggere, men tusener har flyktet. Det skal imidlertid være igjen 1200 skadde, mange svært alvorlig, og disse har nesten ikke hatt tilgang til medisiner og legehjelp. Røde Kors har forgjeves prøvd å få inn medisinsk assistanse, men mens dette har pågått, har skadde som normalt ville overlevd, dødd. I tillegg til de skadde har også et ukjent antall sivilister blitt i byen, mange eldre. Disse har søkt tilflukt i bunkerser, eller rett og slett gravd hull i jorda, der de har gjemt seg.

OPPRØRERNES NEDERLAG i Qusair er ikke bare militært, men har også en stor symbolsk beydning. President Assad kan nå overfor utenverdenen hevde at han tross alt har kontroll over sitt land og at han er i stand til å bekjempe motstanden. Samtidig vil dette være en moralsk oppstiver for de syriske regjeringssoldatene som har lidt mange nederlag de siste månedene. At han neppe hadde klart å ta Qusair uten Hizbollahs hjelp, er en annen sak.

Men samtidig som Assad gnir seg fornøyd i sine hender, har opprørerne fått en moralsk nedtur. Så er spørsmålet hvor alvorlig denne er. Uansett vil et slikt nederlag gå utover kampgløden hos mange, i hvert fall for en periode.

PRESIDENT
Assads regjeringsoldater kan sammen med Hizbollah nå trekke store styrker ut av Qusair og sette kursen nordover. Spekulasjonene går ut på at de vil sette inn et nytt storangrep mot Syrias tredje største by, Homs, der opprørerne har kontroll over en rekke bydeler. I mai klarte Assad-styrkene å kaste opprørssoldatene ut av noen av områdene i Homs. De er neppe i stand til å kunne motstå et storangrep nå, med den mangelen på våpen og utstyr de har.

RUSSISKE OG AMERIKANSKE
utsendinger skal etter planen møtes i Genève i dag for å diskutere fredsforhandlinger som var planlagt til juni, men - som det nå snakkes om - vil bli utsatt til juli. Assad er nok mer enn interessert i slike forhandlinger nå, men det er ikke hans motstandere i Det syriske nasjonalrådet, som allerede før Qusairs fall sa nei til å delta.

DET ER HELT UVISST
hva som vil skje i dagene og ukene framover. Muligens vil opprørerne gå til hevnaksjoner i Libanon dermed trekke libaneserne mer med i krigen. Trolig vil Assad benytte anledningen til å ta tilbake tapte områder, men på kort sikt synes en seier lite trolig. Men tapet av Qusair kan likevel være den første alvorlige spikeren i kista til opprørerne. Uten vestlige våpen og en flyforbudskorridor over Nord-Syria, kan Assad bli sittende. Med fred i landet blir det neppe. Kanskje kan vi se for oss en situasjon som i Irak, med stadige bombeaksjoner og attentater fra opprørere som nekter å gi seg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.