Oppskjørtet og sjarmløs 2

Effektmakeri blottet for innhold.

FILM: «Oppskjørtet og sjarmløs» var Dagbladets konklusjon da den første «Scooby Doo»-filmen kom i 2002. En mer presis beskrivelse av film nummer to er det vanskelig å komme på.

Dette er en tvers igjennom dårlig film, hvis handling ikke fortjener mye omtale. Men ok: Her har vi en animert hund ved navn Scooby Doo. Scooby Doo er med i Mysteriegjengen, som bekjemper monstre i byen Coolsville. Som en fotnote kan jeg nevne at Mysteriegjengen består av Nord-Amerikas verste skuespillere: Freddie Prince jr., Sarah Michelle Gellar og andre roboter blottet for innlevelse.

Scooby Doo, som altså er animert, spiller fletta av filmens menneskelige roller. Men nok om det. Denne gangen, som forrige gang, må Mysteriegjengen slåss mot forskjellige øgler, amøber, spøkelser og skjeletter. Filmens moral er at Mysteriegjengens mest klønete medlemmer kan bli helter, de også. Med andre ord: Vær forberedt på kvalmefornemmelser. Filmen er selvsagt dubbet til norsk for å presisjonsbombe de yngste PC-kidsa, og oversetterne bor tydeligvis innenfor ring 3 i hovedstaden. Ord og uttrykk som «hypp», «hot» og «hva skjer\'a?» skjærer i ørene. Effektmakeriet er tidvis imponerende, men manuset, oioioi!, manuset er til å grine av. Hva kan filmen egentlig tilby? Jo, prompe- og spyhumor.