OMSTRIDT: Bjørn Kjos og Norwegian framstår som råkapitalistiske fagforeningsknusere. Streikebryteri og fagforeningsknusing fører selvsagt til at LO slår på stortromma, gir sin uforbeholdne støtte og oppfordrer til boikott.  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
OMSTRIDT: Bjørn Kjos og Norwegian framstår som råkapitalistiske fagforeningsknusere. Streikebryteri og fagforeningsknusing fører selvsagt til at LO slår på stortromma, gir sin uforbeholdne støtte og oppfordrer til boikott. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Oppskrift på bråk

Verken ledelsen eller de ansatte i Norwegian kommer godt ut av konflikten, skriver Martine Aurdal.

Kommentar

Det kalles «the race to the bottom»: Stadig flere bransjer opplever at leverandørene med de laveste kostnadene, dårligste arbeidsvilkårene og laveste lønningene vinner i den globale konkurransen. Da ILO, International Labour Organization, forhandlet fram bedre minstelønn i Kambodsja, flyttet tekstilindustrien arbeidsplasser til Bangladesh. Norske skip bemannes ikke lengre av norske sjøfolk, men av filippinere.

Sjøfarten er skrekkeksempelet luftfarten frykter. Derfor kjemper norske piloter og danske kabinansatte for sine rettigheter. Konflikten i Norwegian toppet seg i går da ledelsen satt seks timer i krisemøte og de ansattes organisasjoner nektet å komme til drøftingsmøte. 70 piloter har streiket siden helga, og det er varslet storstreik fra i morgen, med 650 piloter. Kabinansatte i SAS måtte både trues med sparken og instrueres av dansk arbeidsrett før de kom tilbake på jobb etter fire dagers streik i går, i protest mot at 147 av dem skal overføres til datterselskapet Cimber.

Tillitskrisen mellom selskapene og de ansatte har ført til at både SAS og Norwegian nå anklager sine egne for ulovlige aksjoner. Sykefraværet blant Norwegian-pilotene var søndag dobbelt så høyt som vanlig. Selskapet reagerte med å nekte de ansatte å benytte egenmeldinger, og krever sykmelding fra første fraværsdag.

Pilotene i Norwegian har god grunn til å være forbannet. Bjørn Kjos har organisert konsernet slik at de ansattes sanksjonsmuligheter gir minst mulig ulempe for kundene og minst mulig forpliktelser for eierne. Siden pilotene ikke er ansatt i Norwegian, men i datterselskapet Norwegian Air Norway, argumenterer eierne for at det ikke er streikebryteri når konsernet leier inn piloter for å dekke opp for dem som streiker. De ansatte ville hatt en god sak om de tok saken til arbeidsretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når Norwegian truer med å slå selskapet konkurs for å unngå arbeidstakernes krav, har de lovlig mulighet til å gjøre det, men framstår som råkapitalistiske fagforeningsknusere.

Streikebryteri og fagforeningsknusing fører selvsagt til at LO slår på stortromma, gir sin uforbeholdne støtte og oppfordrer til boikott. De streikende pilotene har likevel en dårlig sak.

De krever at deres tariffavtale skal gjøres gjeldende også utenfor Norge.

Det er vanskelig å se noen realisme i dette kravet overfor et selskap som allerede går med underskudd - over en milliard kroner i fjor. Selskapet er ikke først og fremst en norsk hjørnesteinsbedrift, men en internasjonal aktør på et globalt marked. Norwegian lykkes i dette markedet fordi selskapet har holdt kostnadene på et absolutt minimum: Nær halvparten av dem konkurrenten SAS opererer med.

Skrekkscenariet er en fortsatt liberalisering av luftfarten - et av tre mulige scenarier, ifølge en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet i fjor.

Scenario nummer to er som å tro på julenissen: Der blir ulike former for forbrukermakt en viktigere strategi for fagbevegelsen. «Etisk mote» til tross: Forbrukere er mer opptatt av billige t-skjorter enn av arbeidsvilkår for folk i fattige land. Hvis ikke hadde ikke arbeidere dødd i de elendige fabrikkene i Bangladesh. Norske reisende er i dag mer opptatt av om flyet til Nice går som planlagt på søndag, enn av tariffavtalen til piloten bak spakene.

Den tredje muligheten er en re-regulering av internasjonal luftfart. Her kan virkelig de sterke, nordiske fagbevegelsene gå i front for et større fokus på sikkerhet og beskyttelse av nasjonale interesser.

I USA er reguleringen av luftfarten strengere enn her, som følge av et økt fokus på sikkerhet. Sosiale og økonomiske arbeidsrettigheter blir i stadig større grad tatt med i internasjonale handelsavtaler. I Europa står nå kampen for nasjonale arbeidsrettigheter mot retten til å drive forretningsvirksomhet innenfor det indre marked.

Det gamle slagordet om å «tenke globalt, men handle lokalt» bør omformuleres. Globale problemer krever internasjonale løsninger.

I går streiket SAS´ kabinansatte i Danmark, i morgen streiker de fleste av Norwegians piloter. Det er på tide å tenke større. Om Europas fagbevegelser i flybransjen streiket samtidig, for felles krav, ville de ikke fått gjennom kravet som Norwegians piloter streiker for i dag. Men om Europas flytrafikk ble lammet i en felles streik, kunne de virkelig løftet rettighetene for sine ansatte til himmels.