Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Oppskriften på et lykkelig liv

- HELTE DU

i all kokosmelken på en gang? sa hun.

Kjæresten min har en sterk trang til å følge oppskrifter. Jeg har en sterk trang til å ignorere dem. Jeg liker nemlig ikke oppskrifter. Jeg liker ikke tanken på at alt skal ha en fasit.

Det finnes en oppskrift for alt. For den fullkomne seksuelle opplevelse. For den strammeste rumpe. For det perfekt stekte andebryst. Og vi elsker oppskrifter. Kanskje fordi livene våre er blitt så trange, tiden så knapp. En ung mann med respekt for seg selv har da minst en av bøkene til Jamie Oliver. Du har dem alle sammen? Men har aldri laget noe? Gjør ingenting, du har jo en oppskrift.

MIN FAR PLEIDE

å lage en helt spesiell suppe. «Skilpaddesuppe», kalte han den, selv om den aldri inneholdt skilpadder. Han fylte gryta med det som var i kjøleskapet, de gangene det var noe der. En pølsesnabb. Kanskje en løk. Kanskje helt andre ting. Det var en suppe som inneholdt litt for mye, eller litt for lite, av det meste. Og jeg glemmer den aldri.

HVORFOR JEG

foretrekker å gjøre ting uten oppskrift? Kanskje fordi en slik holdning tilfører livet ny spenning. Eller kanskje jeg bare er møkk lei snobberiet. Lei av alle som pusser opp hele tiden, fordi de vil ha det akkurat sånn som i de stilige bladene. Lei av å overvære seriøse diskusjoner om hvor man får den beste filodeigen. Lei av å bli bedt hjem til folk, for så å sitte alene ved bordet mens de står på kjøkkenet og lager fjorten retter.

DET SINGLER I GLASS

når jeg skriver dette. For jeg har vært der selv. En gang var jeg blant dem som serverte ti retter og løp Oslo rundt etter de beste strutsemedaljongene. Men jeg kom meg ut av det i tide.

Når jeg i dag gjør eller lager ting uten oppskrift, blir det antageligvis ikke perfekt. Men det blir godt nok, tenker jeg.

Ikke alle tenker slik.

EN DAG HELTE

jeg altså all kokosmelken til den thailandske kyllingsuppen i kasserollen. Alt på en gang. Jeg lot ikke halvparten først koke opp sammen med krydderblandingen, selv om jeg visste at det var slik det skulle gjøres.

- All kokosmelken? gjentok hun.

- Eh, ja.

- Det er ikke slik det skal gjøres.

- Nei?

- Fulgte du oppskriften?

Pinlig stillhet.

- Fulgte du oppskriften, Thomas?

- Litt, sa jeg.

- Sa ikke oppskriften at du skulle koke opp halvparten av kokosmelken først, sammen med krydderblandingen?

- Uh, sa jeg. For hva skulle jeg si.

- Det er en grunn til at man har oppskrifter, sa hun.

Det var da det klikket for meg.

- MAN KAN IKKE

LEVE HELE SITT LIV ETTER EN OPPSKRIFT! skrek jeg.

- KAN MAN VEL?

Det hadde begynt å renne svette av nesen min.

- Slapp av da, sa hun.

- Slapp av? Suppen er jo helt ødelagt.

- Suppen er sikkert fin.

- Sikkert fin? Er nå det så sikkert? Jeg fulgte jo ikke oppskriften. Jeg er en skandale. En skandale av en mann. All kokosmelken på en gang.

DET VAR DA

hun forlot kjøkkenet. Det burde hun antagelig ha gjort for lenge siden. Jeg foretrekker nemlig å lage mat i fred. Og jeg foretrekker et liv uten oppskrift. Noen ganger, i hvert fall.

Vi spiste vår thailandske kyllingsuppe i stillhet den kvelden. Ikke et ord ble sagt om den. <> Er du en matsnobb?

MATSNOBBERI: - En ung mann med respekt for seg selv har da minst en av bøkene til Jamie Oliver. Men blir livene våre bedre av å følge oppskrifter?, spør artikkelforfatteren.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media