Foto: Rasmus Kongsøre / Sony.
Foto: Rasmus Kongsøre / Sony.Vis mer

Oppskriftsmessig dancerap fra A-Lee

På høyde med det mest middelmådige fra utlandet.

ALBUM: «So, I wanna get a Bentley» åpner A-Lees hit «The One», og signaliserer med det tydelig hvor østlandsrapperen vil: Opp, opp, opp.

Musikalsk legger «Forever Lost» like lite imellom.

Med spisse, synth-tunge produksjoner finner plata seg godt til rette der rap og pop møter danceproduksjoner definert av populariteten til Swedish House Mafia, Avicii og deadmau5, med en dæsj (les: et break) Skrillex-dubstep.

Kommersielt potensiale
Formelen mestrer A-Lee og hovedprodusentene i Ground Rules godt, og det kommersielle potensialet til singelmaterialet er det lite å si på.

Det er derimot større tvil om A-Lee noen gang vil oppnå «flow like Jay», som han drømmer om i samme «The One», for som rapper har han lite som hever ham over hopen.

Stusselige ballader
De obligatoriske rolige låtene, countrypop-aktige «Over You» og «Girlfriend», er kanskje med for å gi pusterom til et ellers lite variert format, men de er platas stusseligste øyeblikk.

Og selv om «Forever Lost» er gjennomført i sin stilimitasjon, er det ikke til å komme unna at sjangeren automatisk gjør dette til en plate som er på høyde med det mest middelmådige fra utlandet.

Oppskriftsmessig dancerap fra A-Lee