Opptakt i aske

«Tvangstrøye med vinger». Dette paradoksale ordbildet brukte direktør Sune Nordgren ved Nasjonalmuseet for kunst i en kronikk her i avisa, der han formulerte sine erfaringer og tanker om den nye institusjonen for billedkunst her til lands.

Da hadde Nordgren nettopp vært med på å erverve den gigantiske Kværnerhallen i Lodalen som en framtidig billedkunstbase på industrikulturens grunn. Med 39 000 kvadratmeters gulvflate og 15 meter til taket har hallen arealer nok til å romme magasiner og verksteder pluss et visningsrom for større, temporære kunstprosjekter.

Nordgren har gjennom sin lederpraksis på kunstinstitusjoner i Sverige og Storbritannia vist seg som mye mer enn en ordenes mann. Når han nå åpner opp Kværnerhallen for ei langhelg der publikum tar stedet i øyesyn, skjer det også som en kunstnerisk manifestasjon. Engasjementen av Bente Stokke til å realisere denne gigantiske korttidsskulpturen, viser igjen at Nordgren kjenner norsk kunstliv(som også har viktige aktører utenfor landets grenser). Stokkes dialoger med innen- og utendørs kunstrom fra Tønsberg til Venezia er noe av bakgrunnen for et fantastisk resultat.

Kunstens energier og ressurser ble også synliggjort da Sune Nordgren sto for oppbyggingen av Baltic Art Center i Newcastle. Der ble ei seksetasjers gammel mølle omskapt til en moderne «kunstfabrikk».

Da bare betongskallet sto igjen av den fordums Baltic Flour Mills, beordret Nordgren pause i byggeprosessen. I dette pusterommet spilte den kjente, indisk-engelske skulptøren Anish Kapoor på det innendørs rommet som ramme og resonansbunn for en midlertidig trompetformet installasjon.

Kapoors midlertidige grep hadde en egen tone, og virket som et signalhorn for det som skulle komme når kunstsenteret Baltic sto ferdig.

Første året 2002-03 kom det en million til stedet.

Bente Stokkes svarte installasjon betyr også opptakten til noe som kan bli ei spennende kunstframtid. Man føler i alle fall at fantasien får vinger inne i Kværnerhallen.