Opptøyene og media

Dersom man har fulgt medienes dekning av motstanden mot Israels inntog i Gaza de siste ukene får man inntrykk av at Oslo nærmest har blitt en krigssone der voldelige demonstranter og politi daglig braker sammen i regelrette gatekamper. Dette er utrolig trist, både fordi det er et lite balansert bilde av de siste ukers mobilisering i soldaritetsbevegelsen og fordi det fjerner fokuset fra saken markeringene virkelig gjelder – krigføringen og lidelsene i Gaza.

Slik jeg ser det er det liten tvil om at den massive og ensidige mediedekningen opptøyene har fått har bidratt til å eskalere konflikten. Det er innlysende at bråkmakerne hisser seg ekstra opp så lenge kameraene ruller og hovedoppslag etter hovedoppslag gjelder dem. Dette er også med å skape en forventing om at neste markering skal bli like voldelig som den forrige, og etter hvert blir det vanskelig å arrangere fredelige markeringer for denne viktige saken. Forventningen om konfrontasjon blir en selvoppfyllende profeti.

Mediedekningen har i tillegg til å eskalere konflikten gitt inntrykk av at Palestina-sympatisører er en gjeng voldelige pøbler, dette til tross for at de fleste er fredelige og lovlydige mennesker. Den har gitt inntrykk av at Oslo er en farlig by, til tross for at Oslo er en av verdens aller tryggeste hovedsteder. Den har gitt et særdeles negativt inntrykk av ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn, dette til tross for at det har vært en liten gruppe individer som har stått for bråket. Rasistiske grupperinger har begjærlig grepet anledningen til å spre sitt uhyrlige budskap, ikke minst på internett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her om dagen opplevde jeg at et par unge gutter med innvandrerbakgrunn kom bort til meg og unnskyldte seg på vegne av etnisk minoritetsungdom generelt. De to guttene hadde overhodet ikke bidratt til noen som helst slags form for bråk. Likevel følte de at de var nødt til å unnskylde seg på vegne av andre, fordi det er slik innvandrerungdom nå oppfattes. Er det virkelig slik vi ønsker å ha det?

Hvor er balansen i mediedekningen? Titusenvis av mennesker har vist sin støtte til Gazas ofre i fredelige fakkeltog over hele landet torsdag kveld. Det får vi se er i all hovedsak bilder av en håndfull pøbler på Karl Johan. Ordbruken får det til å fremstå som om situasjonen er på linje med krigshandlingene i Gaza. Eksempelvis skriver dagbladet.no at barn ble brukt som skjold under lørdagens demonstrasjon foran Stortinget. Oslo er ingen krigssone, og lørdagens demonstrasjon var en fredelig markering der bråket først startet etter at demonstrasjonen formelt var avsluttet fra flere av arrangørenes side. Arrangørene jobbet beinhardt for at arrangementet ikke skulle utarte, det skal de ha skryt for. Dessverre har den siste tids dekning av slike demonstrasjoner skapt en forventning om at de nettopp skal utarte til bråk og hærverk. Solidaritetsbevegelsen har fått et ufortjent skudd for baugen. Det gjør det vanskeligere å jobbe for det bevegelsen virkelig brenner for, og det folk i bevegelsen er enige om på tvers av politisk grunnsyn og synspunkt på konflikten: solidaritet med medmennesker i en forferdelig situasjon.

Vær Varsom-plakatens punkt 1.4. slår fast at det er det pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og å avdekke kritikkverdige forhold. At pøbelstreker og vandalisme omtales er derfor naturlig. Men akkurat som vi i utenriksdekningen savner fokus på israelsk og palestinsk fredsbevegelse, savner vi bredde og balanse i dekningen av demonstrasjonene. Vær Varsom-plakatens punkt 1.4. fortsetter med å fremholde at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Ytringsfrihet er en viktig verdi, men den henger nøye sammen med samfunnsansvar. Dette ansvaret hviler ikke kun på organisasjonen som har deltatt i arrangementene, det hviler også på journalistene som dekker dem. Media som konfliktdrivende faktor i disse opptøyene er vanskelig å komme unna.

Jeg oppfordrer herved pressen til å gå i seg selv og til å analysere sin egen rolle i de deprimerende hendelsene i Oslo de siste ukene og dagene.