Oppturer og nedturer for Biffy Clyro

Skottene kommer unna overmodig konseptalbum med æren i behold.

ALBUM: Skotske Biffy Clyro har behersket overgangen fra progorientert post hardcore til arenavennlig progpop med troverdighet, integritet og særpreget godt intakt.

Umiddelbart kan deres sjette album «Opposites» gi et inntrykk av at pretensjonene har fått det beste av trioen. Vi snakker et dobbelt konseptalbum som tematiserer livets nedturer på den ene disken og oppturene på den andre. De har til og med fått Storm Thorgerson, mannen bak Pink Floyds mest kjente omslag, til å illustrere verket.

Fallhøyden er med andre ord passe stor. Men resultatet er slettes ikke ille, bare veldig mye. Biffy Clyro gjør det de kan best i knappe 80 minutter uten å skille nevneverdig på det musikalske innholdet på de to ulike delene.

«Black Chandelier» er det vare og innoverskuende Biffy Clyro som vaker og biter fra seg først i siste linjen i refrenget. «Sounds Like Balloons» viser frem bandets flotte evne til å kombinere skeive og asymetriske gitarriff med stadionstore refrenger som kan kaukes med på fra bakerste rad. «Stingin' Belle» og «Spanish Radio» er bandet i det lekne instrumentelle hjørnet med henholdsvis sekkepiper og et fullblods mariachiband. Mens avsluttende «Picture a Knife Fight» er kledelig grandios som konseptalbumavslutninger bør være.

Er dette Biffy Clyros «Physical Grafitti» eller «Tommy»? Neppe — platen hadde tålt redigering. Samtidig så er det ingenting som er spesielt trist her. Med andre ord, dersom du har et hull i magesekken for Biffy Clyro, får du mye fyll for pengene her.

Oppturer og nedturer for Biffy Clyro