NYE UTFORDRINGER:  Bibliotekene må tilpasse seg ei ny tid der de fremdeles skal være dannelsesinstitusjoner, men der utfordringen er for stor tilgjengelighet på kulturtilbud snarere enn for liten.
NYE UTFORDRINGER: Bibliotekene må tilpasse seg ei ny tid der de fremdeles skal være dannelsesinstitusjoner, men der utfordringen er for stor tilgjengelighet på kulturtilbud snarere enn for liten.Vis mer

Oppussing i bokhjemmet

Hva skal bibliotekene gjøre nå?

Kommentar

Biblioteket er ikke hva det en gang var. Og det er ikke glassklart hva det kommer til å bli. Regjeringens nasjonale bibliotekstrategi, som ble lagt fram i går, har fornuftige ideer for hva som kan styrke bibliotekenes stilling, men koster i liten grad på seg å innta fugleperspektivet, og gå inn på en mer essensiell samtale om hva som nå er bibliotekenes rolle.

Folkebibliotekene er basert på en vakker formidlingstanke: Du skulle ikke være stengt ute fra litteraturen og kulturarven selv om du var fra et grisgrendt strøk eller et hjem uten bokhyller, eller hadde lite penger.

Både bibliotekbrukeren og samfunnet rundt ville kunne dra nytte av dét at bøker var lett tilgjengelig: Leseropplevelsene ville ha en verdi i seg selv, og dét at kulturelle referanser ikke var forbeholdt eliten, ville hjelpe på fellesskapsfølelsen og den sosiale mobiliteten.

Forfattere fra alle kanter av landet har lovprist det lokale biblioteket, som noe som fra barnsben av ga dem innsikt og inspirasjon og vinduer til verden, med gardiner og potteplanter.

Selv om det berøres lite i strategirapporten er disse målene fremdeles verd å jobbe for. Det er biblioteket i en unik posisjon til å gjøre. Men utfordringene har forandret seg. De går ikke ut på at litteratur ikke er tilgjengelig, men at så mye annet også er det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Digitaliseringen av litteratur, billige nettbokhandler og funklende underholdning hvor enn man snur seg gjør at bibliotekenes klassiske oppgave, å låne ut harde bøker gratis over disken, ikke spiller samme nøkkelrolle som før.

Samtidig gjør trykket av informasjon at behovet for noen som peker på og velger ut er stort. Bibliotekene, som nyter stor tillit og popularitet og stadig er godt besøkt, kan bli et naturlig sted å henvende seg for en litterær hånd å holde i.

Regjeringen foreslår å la Nasjonalbiblioteket få en mer aktiv rolle i å koordinere bibliotekene, å styrke dem som arena for arrangementer og kulturdebatter, og gjøre de digitale samlingene større og lettere tilgjengelig.

Dette kan bidra både til å gjøre biblioteket til et sted mange vil kunne tenke seg å oppsøke og bli fortrolig med, også de som ikke har som sin første hensikt å låne bøker, og å gjøre det til en institusjon som er konkurransedyktig på rask tilgjengelighet overfor et publikum som har sine grunner til å forvente at det de ønsker seg, vil være tilgjengelig på minuttet.

Og så er det fremdeles et spørsmål om penger. Potten for prosjekt- og utviklingstilskudd er nå på nesten femti millioner. Det er mye penger, men så er det også 715 folkebibliotekavdelinger å fordele dem på.

Antallet bibliotekavdelinger har vært dalende i en årrekke, og strategien sier ikke noe om hvordan denne utviklingen skal snus, eller om regjeringen mener den bør snus. Og det er tross alt en forutsetning for å kunne følge regjeringens ellers vettuge planer: At bibliotekene faktisk finnes.