||| BOK: «Røynlege brotstykke og grøtelege promemoria frå livet som Magna Bekk.» Det er den kryptiske tittelen på prologen til denne boka, der Rorgemoen i hvert fall ikke fjesker med leserne og leservennligheten.

Romanen handler om det nokså stusslige livet til 42 år gamle universitetsutdannede Magna Bekk. Enslig, og samboer med hunden Sonja.

«Handling har aldri vore mi sterke side,» sier Magna. Og forklarer derved formen på boka. Her er ingen overordnet epikk, men spredte hverdagsligheter. Om den gang hun jobbet på bokbussen med den «livsviljuge» bibliotekaren Mørkedal, som bare svarte i negasjoner. Om da hun kjøpte seg hus, som nærmest tvang henne til å gå på fylla. Om et tre måneders parodisk ekteskap. Og om oppveksten på en grisefarm.

«Sjølv om tanken på sjølmordsalternativet aldri hadde fått meg til å pugge galgeknutar...hadde medvitet om at ein kan velje sin død, likevel styrt meg på eit vis,» sier Magna et sted. Det spesielle og særdeles vellykkede med denne svært morsomme rariteten er Rorgemoens perfide selvironiske akademiske analyse av sitt og andres lille liv. Med overraskende språksammensetninger som at «eigekjensla synergerer» og at huset agerer.