HEGEMONI: Dagens Disney-kavalkade på TV blir sett av atskillig flere enn de som går i kirken for å innlede jula. Disneys vei til denne posisjonen skildres i den nye boka «Disney i Norge 1928 - 1969. En populærhistorisk guide». (Bilde fra boka.)
HEGEMONI: Dagens Disney-kavalkade på TV blir sett av atskillig flere enn de som går i kirken for å innlede jula. Disneys vei til denne posisjonen skildres i den nye boka «Disney i Norge 1928 - 1969. En populærhistorisk guide». (Bilde fra boka.)Vis mer

Oppvekst i Disneyland

Skal man vinne folket på sin side, nytter det ikke med tvang. Walt Disney (1901 - 1966) var en kulturimperialist som erobret Norge med et smil.

IDEER: «Hver onsdag er Donald-dag», lød et slagord fra Donald Ducks (og min) barndom i et Norge som reiste seg etter andre verdenskrig. Som den danske dikteren Dan Turèll har påpekt, ligger det en ukuelig optimisme i denne formuleringen. Hver uke kunne man lese en Donald-historie, ofte fortalt av den geniale tegneren Carl Barks, der hovedpersonen gjerne endte i den rene katastrofe. Hybris, overmot, var en av Donalds mest karakteristiske egenskaper. Men han lot seg aldri knekke. Neste uke var han på plass igjen, klar for nye eventyr!

Man kunne formulere et annet budskap, aktuelt nettopp i dag: «Hver jul er en Disney-jul!» I ettermiddag kommer millioner av mennesker over hele Norden til å sitte med blanke øyne foran TV-en og se «From all of us to all of you», Disneys juleprogram fra 1958. Selve samvittighetens vokter, Timmi Gresshoppe fra filmen «Pinocchio», loser oss gjennom et knippe tegnefilmer alle har sett før, men som hver jul vekker de samme følelsene av nostalgi, vennlighet og julefred. Nesten som en andakt. Dagens Disney-kavalkade blir sett av atskillig flere enn de som går i kirken for å innlede jula.

Donalds endelige erobring av tegneseriemarkedet skjedde i 1958. Bakpå nummer 17, 1958 sto å lese: «Annenhver onsdag kommer et nytt Donald Duck & Co. Det er sunn og god underholdning for barn i alle aldre. Barna samler dem og leser dem om og om igjen uten å bli trett av dem.» Allerede på baksiden av neste utgave, nummer 18, slo Donald fast: «Jeg har en gledelig overraskelse til alle barn i Norge: Fra og med neste nummer begynner jeg å komme ukentlig!»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppvekst i Disneyland

Oftere gikk det ikke an å dukke opp. I de 55 åra som har fulgt, har Donald Duck & Co. hver sjuende dag seilt som et flaggskip i den armadaen av produkter Walt Disney har sendt utover verden, ikke minst Skandinavia og Norge.

Fenomenet Donald og Disney har vært utforsket av Jon Gisle i det banebrytende verket «Donaldismen» (1973) og av Øyvind Holen i den oppsummerende «Donald-landet» (2012), den siste med undertittelen «Hvordan en and i matrosdress erobret det moderne Norge». Nylig kom også en trykksak, nærmest i all hemmelighet, som dokumenterer hvor mange fronter Disney har operert på når han har underlagt seg det norske folk. Are Myklebust og Jan Ståle Engaas har utgitt boka «Disney i Norge 1928 - 1969. En populærhistorisk guide».

Et slikt verk forvandler på sitt vis bildet av Disney fra å være et massefenomen til å bli et kultanliggende. Mens man med god grunn kan si at Disney har vært høyt og lavt i Norge de siste 85 åra (etter at han slo igjennom med sin første Mikke Mus-film, «Steamboat Willie», i 1928, vist i Norge to år seinere), er det også klart at Disney har utløst en form for «forskning» og samlermani som først og fremst har rammet nerdene blant oss. Boka til Myklebust & Engaas? er trykt i 300 eksemplarer, som sikkert er revet vekk allerede. Den bør selvsagt nyutgis, men av hvem? Spørsmålet er om for eksempel gigantkonsernet Egmont er den rette utgiver av denne typen «underground»-prosjekter.

Ikke fordi «Disney i Norge» er undergravende, kritisk eller opprørsk i noen forstand. Forfatterne er i høyeste grad hengivne overfor onkel Walt og hans univers. Men boka er unndratt Walt Disney-konsernets kontroll. Den er skrevet av samlere og systematikere som har lett høyt og lavt og funnet Donald og Mikke Mus, dessuten eventyrfigurer fra Walt Disneys velkjente helaftens tegnefilmsuksesser, i forbindelser som gjennomstrømmer det norske dagliglivet. De har også kartlagt nordmenn som på forskjellig vis har deltatt i Disneys vidtfavnende prosjekt opp gjennom åra.

Tre norske tegnere, Julius Svendsen, Knut Arnøy og Bjørn Aronsen, tegnet for Disney. Aronsen regisserte for øvrig seks kortfilmer bygd på Kjell Aukrusts figur Emanuel Desperados til Lillehammer-OL (disse ble aldri vist på NRK fordi de var sponset), og datteren hans, Nille Tystad, regisserte den første norske helaftens tegnefilmen i 1998, «Solan, Ludvig og Gurin med reverompa». Hun tilegnet filmen sin far. Ellers er det interessant at en av Norges beste designere, Harald Damsleth, fikk tilbud om å jobbe for Disney i 1939, men avslo. I stedet ble han propagandategner for Nasjonal Samling. En annen suveren norsk bokdesigner, Sten Nilsen («Hardyguttene» etc.) søkte om jobb hos Disney i 1956, men fikk avslag. Derimot har Alf Næsheim, Haakon Aasnes og Arild Midthun tegnet serier i nyere tid, mens Tor Bomann-Larsen, Tormod Løkling og Knut Nærum har skrevet manus. Flere Disney-oversettere er også nevnt, og la oss sende en varm tanke til Helene C. Kløvstad (1903—1988), som gjendiktet min barndoms Donald-hefter.

Boka registrerer en rekke detaljer av denne typen og inneholder nøyaktig registrering av når filmene har gått på norske kinoer, hvem som har hatt rettighetene til Disney-produkter, utgivelsen av tegneseriehefter og barneprodukter av forskjellig slag; julekalendere, postkort, malebøker, kortspill, skoesker, servietter, brusetiketter (hvor ble det av Donald-brus?), puslespill, bordkort, brettspill, dessuten bøker, fra opplysningsbøker om naturen til romaner om Zorro og en hel rekke i serien Tidens Gullbøker, samtlige oversatt av Alf Prøysen.

SUKKERTØY: Kiellands drops pakket i spann med De tre små griser som motiv i 1934—1935. (Bilde fra boka.)
SUKKERTØY: Kiellands drops pakket i spann med De tre små griser som motiv i 1934—1935. (Bilde fra boka.) Vis mer

Blant de mange historiene Disney-konsernet grep tak i, var fortellingen om den amerikanske helten Davy Crockett. Han ble spilt av Fess Parker, som i motsetning til Walt Disney besøkte Norge. Det skjedde i forbindelse med premieren på den første av to Crockett-filmer i 1956. Handlingen ble også utgitt i tegneseriehefter, klistremerkebok og i prosaform med bilder fra filmen. Få Disney-fenomener har hatt mer dyptgripende virkninger på norsk barnekultur. Davy Crockett ble den store helten. Vi unger løp omkring med skinnlue med hale og sang Davy Crockett-sangen, spilt inn på plate av Arne Bendiksen, og med teksten trykt på baksiden av Davy Crockett-sjokolade.

Mest overveldende og nyskapende i boka til Myklebust og Engaas er likevel oversikten om mer obskure former for såkalt «disneyana», som i vid forstand omfatter alle gjenstander knyttet til Walt Disneys univers. Tiedemanns Tobaksfabrik hadde små reklamekort med Mikke Mus-tegninger liggende i tobakkspakkene fra 1932 til 1934, i alt 115 forskjellige motiver. Seinere er samleserier av andre slag lansert i ukeblader, godteripakker og liknende. I tillegg til Donald Duck & Co. har en rekke andre magasiner, ukeblader og aviser trykt Disney-serier. Leketøy av mange slag, for eksempel Mikke Mus-klokker, har vært lagd i mange varianter. Og kanskje har du en medalje fra Donald Duck-lekene hengende i skapet?

I Norge er det produsert flere barneserviser med Disney-motiver. Egersund Fajanse begynte allerede på 1930-tallet. Blikkbokser er populære samlerobjekter; først og fremst matbokser, kakebokser og spann. I en periode prydet de sju små dvergene bokser med «Høitid ansjos». Dessuten kunne man få kjøpt Fant hundemat, Figaro kattemat og «Stabburmat på alle fat», med de sju dvergene på boksen. Registreringen av alt dette er gjort med imponerende nøyaktighet, og det 92 siders heftet i A4-format er gjennomillustrert i farger. Bugnende fullt av såkalt unyttig kunnskap. Hva i all verden hadde livet vært uten?

FARSOTT: Den amerikanske frihetshelten Davy Crockett ble alle barns store helt, takket være Walt Disney. (Bilde fra boka.)
FARSOTT: Den amerikanske frihetshelten Davy Crockett ble alle barns store helt, takket være Walt Disney. (Bilde fra boka.) Vis mer