Opsahls hip-hop-favoritter

Utenlandske favoritter:

Public Enemy: «It Takes A Nation of Millions To Hold Us Back» (1988)

Krasse skildringer av et rasedelt USA over hardtslående lydbilder.

Lauryn Hill: «The Miseducation of Lauryn Hill» (1998)

En vidunderlig vakker og oppløftende plate med dyptpløyende tekster.

Arrested Development: «3 Years, 5 Months and 2 Days in The Life Of...» (1992)

Politisk rapp som Public Enemy, med litt mer humor og jazz i miksen.

Wyclef Jean: «Wyclef Jean Presents the Carnival Featuring the Refugee All Stars» (1997)

Musikalsk lappeteppe med referanser til latin- og afroamerikanske stilarter. Også et satirisk konseptalbum som avslører USAs kolonialisme og fremmedfrykt.

Black Noise: «Hip Hop Won't Stop»

Sør-afrikanske Black Noise er opptatt av Community building . De viser hvordan hip-hop-kulturen kan gi ungdom identitet og tro på seg selv.

Norske favoritter:

Tungtvann: «Reinspikka Hip hop» (2000)

Denne EP-en feier all tvil om rapp på norsk til side. Flytende rim og funky musikk.

Warlocks: «Top Notch» (1997)

Gir realistiske skildringer av hip-hop-miljøet i Oslo - på engelsk. Suggererende, mørke lydbilder.

Diaz: «2050» (2000)

Feitere lydbilde enn andre Tee-utgivelser. «Stars from Trini» er et godt eksempel. Rapper også på spansk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klovner i Kamp: «Schwin» (2000)

Klovner i Kamp har funnet en egen melodisk stil. Sjekk ut «Bare meg», «Det var saker» og «Alt som ikke dreper».

Gatas Parlament: alt de har gitt ut

Gatas Parlament kombinerer politisk engasjement med humor. Se opp for debutalbumet «Holdning over underholdning».