Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Optimist under muggangrep

STOCKHOLM (Dagbladet): Lars Nittve forlot direktørjobben ved Tate Modern i London og takket ja til å bli ny sjef ved det Moderna Museet i Stockholm. På grunn av muggangrep startet han med å stenge museet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeg med min muggallergi hadde selvsagt ventet å ta fatt på helt andre oppgaver, men vi skal gjøre det beste ut av situasjonen. Blant annet vil deler av samlingen plasseres midlertidig i andre museer.

- Mange ble forbauset over at du forlot Tate Modern etter kjempesuksess og bare tre år i sjefsstolen. Spekulasjonene i britisk presse dreide seg om kulturkollisjon mellom din nordiske stil og et ledersjikt disiplinert fra grunnen i engelske public school-holdninger. Dessuten skulle det finnes personlige konflikter mellom deg og Nicolas Serota, som styrer hele Tate-komplekset. Hvordan var det egentlig?

«Juvelen i kronen»

- Journalister i England kunne rett og slett ikke forstå at noen frivillig gikk fra toppjobb i en institusjon med ry som selve «juvelen i kronen» innenfor britenes omfattende museumsvesen. Dette bedret seg noe da den svenske kulturministerens anmodning til meg om å overta ledelsen av Moderna Museet, kunne tolkes på britisk manér som at «Nasjonen kaller». Det var tre fantastiske år i Tate Modern, som overgikk alle våre forventninger. Vi forhåndskalkulerte optimistisk med 2,5 millioner besøkende det første året, mens resultatet ble mer enn det dobbelte - 5,3 millioner!

- Da slo dere så vidt en annen suksess - Pompidou-senteret hadde 5,2 millioner.

- Husk at Beauborg-bygget i Paris rommer både bibliotek og andre tjenester i tillegg til museet, som alene sto for bare én million. Andre internasjonale storheter som Museum of Modern Art og Guggenheim-museet i New York skilter med besøkssifre på henholdsvis 1,8 millioner og 700000, og dette viser ytterligere hvilke utrolige tall vi hadde i Tate Modern. Selv med fri entré til museumsdelen, sier Lars Nittve.

Tungrodde Tate

- Det var med andre ord ingen indre årsak til å gå fra en slik posisjon, og uten tilbudet fra Moderna museet hadde jeg trolig blitt sittende i fem til sju år.

Men det fins også andre grunner til at jeg valgte Stockholm. Jeg får bedre kontakt med min sønn på 13 år som bor i Sverige, og jeg kan arbeide på mitt eget språk.

- Hva er den største forskjellen mellom Moderna Museet og Tate Modern, og hva tar du med deg fra London?

- Tate-systemet er enormt tungrodd med sine 1200- 1300 medarbeidere, der de seks avdelingenes program og virke må koordineres. Med ansvar for 350 av dem ble det møtevirksomhet fra morgen til kveld, mens Moderna Museet gir meg en sjanse til å komme kunsten nærmere.

Kontakter

Nittve tar med seg gode erfaringer fra London til Stockholm:

- Det jeg hadde sans for i London, var den gjennomførte public service-holdningen, som hele tida har forholdet mellom kunsten og publikum for øye. Dessuten arbeidet vi bevisst med å motvirke hierarki og etablere forbindelser mellom det klassisk moderne i samlingene og samtidskunsten. Et eksempel er Tate Moderns aktuelle miks av en historisk surrealistutstilling, samtidig med tyske Katharina Fritsch og den store installasjonen av nylig avdøde Juan Munoz.

- Moderna Museet har en samling som rager høyt internasjonalt, og gir deg gode kort på hånda når det gjelder lån av viktige verker til utstillinger i framtida. Samtidig må tida i Tate Modern ha styrket ditt kontaktnett utad. Har du noen planer for kommende utstillinger?

- Jeg har nok noen klassisk moderne og samtidige kunstnere i sikte, og vi trenger et gjensyn med Salvador Dalm som nyere forskere revurderer til en mer seriøs og sammensatt skikkelse. Selvsagt vil jeg bruke samlingene for alt hva de er verd, og nyttiggjøre meg nettverket mitt. Jeg fikk også økonomiske garantier fra kulturdepartementet ved ansettelsen, som vil gi større albuerom enn i dag. Men programmet skal først og fremst utformes i samarbeid med personalet.

Innvandrerkunstnere

Likevel er den tid forbi da Moderna Museet styrte etter et kunstkart som knapt nådde ut over NATO-alliansens område, men det ligger fortsatt mye arbeid i å snu på den vanens treghet som gjør seg gjeldende innenfor det internasjonale kunstsystemet. Dessuten må vi bli bedre til å se det innvandrende kunstnere har å komme med. Paradoksalt nok kan det ofte synes som om Vestens kuratorer er dyktigere til å oppspore en interessant chilensk eller sudansk kunstner i deres hjemland, enn å finne fram til en chilener eller sudaner som er en kunstnerisk spennende innvandrer på våre breddegrader.

- Hva med nordiske samtidskunstnere?

- De har jo gjort seg stadig mer gjeldende internasjonalt det siste decenniet og kommer selvsagt også til å sette farge på et nyåpnet Moderna Museet i framtida, slutter en optimistisk Lars Nittve.

NY TOPPJOPP: Lars Nittve har store forventninger til Moderna Museets framtid, selv om institusjonen i dag må slåss mot et alvorlig muggangrep slik at deler av samlingen må flyttes til andre museer.Foto: HARALD FLOR
Hele Norges coronakart