Optimistisk pessimist

NEW YORK (Dagbladet): «En hjernebasert og tradisjonell 1900-tallsroman,» skriver New York Times. «En briljant bok bygd på optimistisk pessimisme,» skriver Los Angeles Times.

- Prosjektet var som å kaste seg utfor et stup, forteller Sontag på en såkalt «reading» i en av New Yorks store bokhandlerkjeder. Susan Sontag gir klart uttrykk for at hun hater å gjenta seg selv. «In America» er en roman satt inn i en historisk ramme fra 1879 til 1888. I likhet med den kritikerroste romanen om lord Nelson og hans elskerinne lady Hamilton, «The Vulcano Lover» fra 1992, er den nye romanen fra fortida. Men stilen er en helt annen. Og den litterære brua går inn i framtida.

Sann historie

- Jeg ville ikke skrive «Vulcano» om igjen. Jeg ville ikke gjenta meg selv. I motsetning til malere som mer kan perfeksjonere en stil, må vi som forfattere være forsiktige med å bare utvikle detaljer. Vi må ta større skritt videre, sier en av USAs skarpeste hjerner, forfatter, essayist, teaterregissør og tidligere dronning i miljøet for amerikanske avantgardekunstnere.

Kjernehistorien i «In America» er hentet fra en sann historie, men Sontag har føyd til begivenheter, diktet fritt og endret navn. Utgangspunktet er en berømt polsk skuespillerinne som sammen med mann, barn, elsker, noen venner og en tjener emigrerer til USA og slår seg ned i Anaheim i California for å drive en slags kollektiv bondegård. Den urbane Maryna Zalezowska vil både skaffe seg et nytt liv og finne tilbake til det opprinnelige, men må tilbake til scenen for å redde sitt mislykte og utopiske prosjekt.

Mitt liv

- Å være i stadig omforming er jo historien om mitt liv. Og min største fordel som forfatter og menneske. Jeg må stadig arbeide med meg selv. Søke til meg selv og vokse ut av meg selv. Jeg er helt avhengig av evnen til å være i utvikling. Livet mitt er et prosjekt, sier Susan Sontag, og kaster på den sølvgrå manken mens hun svarer på våre spørsmål.

- Ja, jeg er tiltrukket av historier som handler om å finne opp seg selv på nytt. Om mennesker som er fremmede og som må finne ut av en kultur de ikke forstår. Min hovedperson er skuespiller og utlending i Amerika. Som immigrant må hun starte helt på nytt, men som skuespiller er hun vant til å gå inn i nye roller. Og skuespillere er vant til å ha flere roller, sier Sontag, som lever i et miljø med mange teater- og filmpersonligheter.

- Jeg husker meget godt en nær venn av meg, en kjent teaterskuespiller, beskrive en kollega på scenen. Han er god, sa hun. Men han omskaper seg ikke. Noe falt på plass i hodet mitt da hun sa dette, sier forfatteren.

Dyptgripende

I Los Angeles Times berømmes hun for å ha skrevet en historisk roman som gir en dyptgripende innsikt i skjebnen til Amerikas tankegods og kultur. Og det er forstyrrende, skriver avisa, når Maryna går fra å være et selvstendig talent til et monster som tilpasser sin kunst omgivelsene. For i boka setter Maryna opp Henrik Ibsens «Et dukkehjem», hvor Nora blir til Thora. Og hun forlater aldri sin Thorvald. Det kunne nemlig ikke publikum tåle «In America». Maryna skifter navn til det litt enklere Marina, og litt komplisert kultur populariseres for å selges. En bedre beskrivelse av det ur-amerikanske kan det ikke bli, skriver Los Angeles Times.

- Jeg visste egentlig ikke om jeg kunne fortelle en historie da jeg satte i gang. Da ideen ble satt i en historisk sammenheng ble jeg helt fri. Og boka overrasket meg hele tida. Jo, jeg synes jeg kan skrive en historie nå, sier Susan Sontag fornøyd.

NY BOK: - Jeg hater å gjenta meg selv sier Susan Sontag. Nå har hun skrevet en roman som er satt inn i en historisk ramme fra 1879 til 1888.