Orango

En nær femmer-opplevelse.

CD: Flinke gutter. Dedikerte Mojo-lesere, med alt det medfører av smarte referanser, deilig bass, svaiende 60-tallsgroove og korrekt rørforsterker-føring. Aller best: et par skikkelige rysare av noen låter.

«Riding So High» og spesielt «One Morning With You» har den høyreiste, stampende og livsomfavnende følelsen som kjennetegner de deiligste BigBang-låtene, samtidig som de også viser at Orango-blodet renner gjennom tjukkere garasje- og psykedelia-årer enn man skulle tro.

Men de mest himmelske stundene på bandets debutalbum - spilt inn i et hus i verdensmetropolen Seimsfoss på Vestlandet - kaster også skygger over materialet som ikke treffer like godt.

Orango er aldri dårlig og dessuten imponerende formkonsekvente, men det er foreløpig litt for langt mellom hvert killerriff og magesugrefreng til at terningen vipper over til femmeren.

Men vi er ikke langt unna. Stå på, og forfølg gjerne de akustiske ideene som lurer i det skakke tittelsporet til slutt.