Ord fra folket

BLANT MINE filologvenner i 1960-åra ble det gjerne sagt at ville du ha fast og sikkert arbeid, måtte du sørge for å bli ansatt ved Leksikografisk institutt, der de arbeidet med ordbøkene. For det var et evighetsarbeid: Det gikk trått å ferdigstille verkene, og etter at de var ferdige, måtte de jo også revideres og fornyes med nye ord og uttrykk. Med andre ord: en varig beskjeftigelse for en dyktig norskfilolog med sans for enkeltords betydning, opprinnelse og utbredelse.

MEN NÅ ER DET kommet en ny dynamikk inn i arbeidet med utgivelsen av så vel ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Norsk Ordbok, og den parallelle Norsk Riksmålsordbok. Den siste er for så vidt for lengst fullført, til og med med to svære supplementsbind, og er en viktig kilde for den «norske». Den har det imidlertid gått saktere med. Prosjektet ble sjøsatt i 1930, første bind kom i 1966, og i går ble fjerde bind lansert under en lett pampig tilstelning i Domus biblioteca på det gamle universitetet i Oslo sentrum med kulturminister, universitetsrektor og gjest fra Svenska Akademiens tilsvarende bokverk til stede sammen med kremen av norsk filologi.

ORDBØKER ER naturligvis ikke folkelesning. De er beregnet på helt spesielle brukere, først og fremst andre filologer, men også andre akademiske fagfolk og kanskje noen forfattere og brukere av ord ellers. Og selv om vi har en stor verktradisjon i norsk skriftkultur, og en lang og intens stridstradisjon om språket, er det knapt noe forlag som kan tjene penger på et nasjonalt ordbokverk. Hos oss må de som så mye ellers finansieres med staten som hjelper, i andre land, som i Sverige, har de allmennyttige fond. Foran Norges store bursdag, 17. mai 2014, har det lykkes å skape økonomisk grunnlag for fire store filologiske verk av nasjonal betydning: Norsk Ordbok, Norsk Riksmålsordbok, Norsk biografisk leksikon og det store Ibsen-verket som omfatter alle versjonene av Ibsens skuespill. Det er fødselsdagsgaver med mening.

ORDBOK er nasjonsbygging, og planene er like gamle som 1814-grunnloven. Slik er det med tilsvarende verk i andre land også. Og det tar tid. I Sverige har de holdt på i godt over 100 år, og er kommet halvveis på sine 30 bind. Brødrene Grimms tyske ordbok startet en gang i 1830-åra og ble ferdig ved midten av 1900-tallet. Norsk Ordbok er antakelig spesiell i dette selskapet fordi den både er ordbok for skrift- og talespråk, og som sådan en fortsettelse av Ivar Aasens geniale verk fra midten av 1800-tallet. Det er altså ikke bare våre dikteres ord som vil finnes innenfor de 12 bindene, men folkets ord fra 1600-tallet til i dag. Det er en av grunnene til at den også har global interesse. Den er for eksempel mønster for tilsvarende prosjekt i Zimbabwe. Så kom ikke og si at dette er navle- og tilbakeskuelse. Norsk Ordbok er kultur for framtida i en internasjonalisert verden.