Ord og gjerning

Det er ikke mulig å bryte en voldstradisjon uten overflatisk sett å krenke vaner, tankesett og kultur som har normalisert den.

ANTISEMITTISME: Tomas Drefvelins satiriske tegning, fra 28.mai, om omskjæring har blitt kritisert nasjonalt og internasjonalt for å være antisemittisk. Forfatteren mener at det er umulig å bryte med voldstradisjoner uten å krenke dem. Illustrasjonsfoto: Tomas Drefvelin
ANTISEMITTISME: Tomas Drefvelins satiriske tegning, fra 28.mai, om omskjæring har blitt kritisert nasjonalt og internasjonalt for å være antisemittisk. Forfatteren mener at det er umulig å bryte med voldstradisjoner uten å krenke dem. Illustrasjonsfoto: Tomas DrefvelinVis mer
Debattinnlegg

Under overskriften «Antisemittisme ingen bagatell» forsøker Antirasisisk senters leder, Rune Berglund Steen, 13. juni å gå i rette med min advarsel mot å la temaet antisemittisme stoppe kampen mot tvangsmessig omskjæring av guttebarn. Men at det skulle være rasisme, antisemittisme eller noen form for diskriminering å gi alle barn samme rett til egen kropp, er og blir både avsporing og bagatellisering.

Berglund Steens innlegg er selv en klar demonstrasjon av behovet for å gjøre anskrik: Når man står overfor konkrete tilfeller av vold mot vergeløse, er det å fordype seg i «debattens» form i stedet for å gripe inn og hjelpe, noe atskillig verre enn bagatellisering. Dette gjelder selvfølgelig uansett hvilke holdninger eller «signaler» som finnes i debatten, eller som man tror å se der.

Det er ikke mulig å bryte en voldstradisjon uten overflatisk sett å krenke vaner, tankesett og kultur som har normalisert den. Men å spore av fra realitetene her og nå og fornekte at det er barnas ve og vel det står om, er dessverre svært vanlig i tilfeller der vi voksne blir minnet om barns konkrete lidelser. Denne menneskelige reaksjonen er vel omtrent det psykologien kaller dissosiasjon, men hvis vi skal respektere prinsippet om voksnes avvergelsesplikt som nylig ble innført i Norge, må makten i en slik refleks brytes.

Å ta oppgjør med destruktive praksiser betyr alltid samtidig å styrke evnen til å skille mellom reell vold og ordbruk, faktiske handlinger og symbolikk; dette er en forutsetning for empati, handling og hjelp.

Slik klargjøring er også en helt nødvendig forutsetning i arbeidet mot diskriminering og rasisme. For eksempel har antisemittismens morderiske virke - og den langvarige fornektelsen av dette - alltid hatt svært mye å gjøre med kluss i nettopp dette regnskapet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.