Ord om toner, toner på ord

Verket «De store komponister», som utgis av forlaget Libri Arte AS i høst, består av av seks bøker og 20 CD-er. Pakken koster 2990 kroner i bokhandelen, og er nå det en klok investering?

La oss først se hva vi får for pengene: En norsk versjon av det spanske verket «Los grandes compositores», oversatt av Eivind Lorentzen og med 1. amanuensis Elef Nesheim ved Norges Musikkhøgskole som fagkonsulent. Verket tar for seg den klassiske musikkens største komponister fra om lag år 1600 og fram til 1960-tallet, hvilket betyr at de siste 40 års samtidsmusikk ikke er dette prosjektets prioritet. Hver enkelt komponist belyses gjennom biografiske kapitler, kapitler viet musikalske produksjon og verkoversikt. I tillegg finnes samle- og oversiktsartikler av mer generell karakter, også disse innordnet verkets kronologiske organisering.

Hele 400-årsperioden framstilles dessuten grafisk i form av parallelle kolonner som med stikkord viser kronologisk sammenfallende begivenheter innen musikk, litteratur, kunst, filosofi/vitenskap/religion, politikk etc. Verket er rikt, til dels overdådig illustrert med mer og mindre kjent billedkunst, og naturligvis foto fra den siste delen av perioden.

Fra barokk til Svendsen

Bind 1 omhandler barokken og wienerklassisismen fra Purcell til Mozart, og med Telemann, Vivaldi, J.S. Bach, Händel, Gluck, Boccherini og Haydn som mellomliggende hovedkomponister. Bind 2 («Tidlig romantikk») tar opp tråden med Beethoven, fortsetter med Schubert, Berlioz, Mendelssohn, Chopin og Schumann før det runder av med Liszt; mens bind 3 («Opera. Senromantikk») har kapitler om Rossini, Wagner, Donizetti, Verdi, Bizet, Puccini, Bruckner, Brahms, Mahler og Richard Strauss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bind 4, som prydes av Edvard Grieg på omslaget, har undertittel «Nasjonalromantikken». Smetana, Dvorak, Mussorgskij, Borodin, Rimskij-Korsakov, Tsjaikovskij, Rakhmaninov, Grieg, Sibelius, Franck, Saint-Saëns, Dukas, Albéniz, Granados, Falla og Rodrigo

gjennomgås, og i den norske utgaven er det hektet på et lite kapittel om Johan Svendsen, forfattet av den nye Ultima-sjefen, Geir Johnson.

Vårt århundre

«Musikken i det 20. århundre» er stikkord for bind 5, med Satie, Debussy, Ravel, Holst, Elgar, Britten, Gershwin, Ives, Villa-Lobos, Bartsk, Kodaly, Orff, Prokofjev, Stravinskij, Sjostakovitsj og Messiaen som kapitteloverskrifter. Schönberg, Webern og Berg behandles i et felleskapittel, en rekke øvrige komponister omtales i geografisk ordnede samleartikler, og igjen er den norske utgaven spesialutstyrt: Arvid O. Vollsnes skriver om Fartein Valen.

Det sjette og siste bindet, «Instrumentenes verden», forlater komponistene, og vies instrumenter, stemmer, de forskjellige ensemble-typene, verdens mest kjente operahus, festivaler og utøvere, lydinnspillingens historie og en musikalsk ordliste.

Pedagogisk

Hvor store gleder vil disse om lag 1800 store sidene kunne bringe sin leser? Det avhenger av leserens musikkunnskaper og entusiasme overfor klassisk vestlig musikk. Aller størst utbytte vil trolig en fersk liebhaber uten prangende musikkteoretisk skolering, men med desto større vitebegjær ha. Biografi-kapitlene er skrevet med nærhet og engasjement overfor både komponisten, hansø- verket handler om mennø- samtid og hans konflikter, mens de musikkfaglige kapitlene er tilgjengelige og slett ikke «kodet» med overdreven bruk av fagterminologi. Verket synes i det hele tatt å kombinere informasjon og underholdning på pedagogisk vellykket vis, med tanke på primært musikkinteresserte mennesker uten ballast fra konservatorier eller andre læreanstalter.

Om det da blir for elementært og popularisert for viderekomne, er et annet spørsmål. Men siden forfatterene koster på seg adskillige subjektive oppfatninger, vil verket sikkert kunne provosere spesialistene, og kanskje til og med gi støtet til en og annen kantinedebatt.

Gode CD-er

Om verket lykkes i å sette ord på musikken, setter det også musikk på ordene. Som bøkene er de 20 CD-ene organisert kronologisk, fra Bachs «Brandeburgerkonserter» (1-3) på CD 1 til Stravinskijs «Petrusjka» og «Vårofferet» på CD 20. Forlaget har samarbeidet med kvalitetsplateselskapene Decca (9), Deutsche Grammaphon (8) og Philips (3), og selv om det utelukker fremragende innspillinger på eksempelvis Sony, EMI og en rekke seriøse småselskaper, er det stort sett meget anerkjente innspillinger som ledsager bøkene. Eksempelvis framføres de nevnte «Brandeburgerkonsertene» av The English Consort/Trevor Pinnock; Dietrich Fisher-Dieskau synger Schubert, mens Mahlers 1. symfoni klinger i Chicago SO/Sir Georg Soltis versjon. Så kan vi selvsagt lure på hvorfor ikke Griegs a-mollkonsert er representert ved Stephen Kovacevich' berømmelige Philips-innspilling istenfor Krystian Zimerman/Berlin PO/Karajans Deutsche Grammaphon-versjon, men på den annen side: Tilsvarende spørsmål vil kunne stilles for

hvert eneste musikkeksempel, både når det gjelder valg av verk og av versjoner.

Et gjennomgående minus er manglende informasjon om innspillingsår, og på to av CD-ene stemmer ikke omslagets sporangivelse med den som kommer opp i displayet på CD-spilleren. Navnet Mussorgskij er feilstavet, men i det store og hele blir dette bagatellmessige innvendinger mot et storverk som byr på både mange timers lese-og lytteglede langs den klassiske musikkens tradisjonelle hovedveier, og kanskje inspirasjon til egne søk utenom allfarvei.

Jo, for mange vil dette være en klok investering.