Ord som våpen

Vokt dere for ordene. For ordene kan fordreie virkeligheten.

FOR NØYAKTIG

ett år siden karakteriserte jeg hypermakta USA som ondskapens kakse på denne spalteplassen. USAs president hadde, fra FNs talerstol, utpekt hovedfiendene som ondskapens akse: Irak, Iran og Nord-Korea. At den rikeste og mektigste rustet til krig mot Irak, ga meg ordspillet som viser hvor lett det er å bruke ord som våpen. Krigen så mange advarte mot, kom i mars måned. Det nye året blir ikke mindre nifst enn 2003, og det kan være nyttig å vokte seg mot ordbruken som benyttes. Både fra styresmakt og medier.

HUMANITÆR HJELP

er et av disse ordene. Norges deltakelse i Afghanistan og nå i Irak har aldri blitt omtalt som at Norge er i krig. Vi klamrer oss til vår rolle som humanitær «stormakt» selv om norske fly slipper bomber i Afghanistan og norske soldater lar seg administrere av okkupasjonsmakta Storbritannia i Irak. Ordet humanitær mister sin betydning i like stor grad som når Afrikas sult, tørke og aids omtales som humanitære kriser. Alt er villet politikk. Ordet humanitær dekker over denne politikken. For ifølge norsk synonymordbok betyr humanitet barmhjertig og humanitær veldedig eller velgjørende.

I HARPER'S MAGAZINE

tar redaktøren Lewis H. Lapham tak i både medienes og de politiske tankesmienes bruk av ord. Det amerikanske ukemagasinet kjemper for ytringsfriheten, som Lapham mener er truet i dagens USA. Og hans siste eksempel er tv-kanalen CBS' avlysning av en fire timer lang tv-serie om tidligere president Ronald Reagan. Presidenten som store deler av Europa anså som en b-skuespiller også i Det hvite hus, er det ingen som får tukle med i det republikansk dominerte USA. For ryktene sa at serien også viste Reagan som intolerant homofob som fikk råd av konas astrologer. Og her kommer ordene inn: Det er upassende å vise slikt, ifølge de mektige konservative tankesmiene. Og mediekommentatorene har lagt seg flate. En gammel alzheimerrammet mann må skånes, mente Newsweek.

ANSVAR OG INTEGRITET

viker mer og mer for makt og penger, skriver Lapham og viser til ankermannen Dan Rather i CBS. «Vi har begynt å tenke mindre ansvar og integritet, som bare skaffer oss bråk. Makt og penger. Suck-up-dekning er in,» sier Rather uten å blunke. Jeg tror ikke vi må til USA for å kjenne igjen trenden. Derfor er det viktig å vokte seg for ordene. Hva som er passende for hvem. Hvem som definerer hva.

HYPNOSEORDENE

Lapham advarer mot er terrorisme, demokrati og masseødeleggelsesvåpen. Terror er taktikk, ikke en definert krig. Demokrati som amerikansk eksportvare er en etterlevning av de gamle europeiske stormaktenes kolonialisering av Afrika og Asia. Det handler mindre om å redde folk fra despoter enn om å sikre egne økonomiske interesser på sikt. Og masseødeleggelsesvåpen kan være mindre farlige for verdensfreden enn lommekniver og dynamitt.