GA IKKE NOK:  «Den enkeltfaktoren som aller mest vil avgjøre norsk språks skjebne, er våre holdninger til norsk,» skriver artikkelforfatterne. I årets forslag til statsbudsjett har ikke kulturminister Anniken Huitfeldt sikret nok penger til å fullføre bokmålsordboka. Foto: Anders Grønneberg
GA IKKE NOK: «Den enkeltfaktoren som aller mest vil avgjøre norsk språks skjebne, er våre holdninger til norsk,» skriver artikkelforfatterne. I årets forslag til statsbudsjett har ikke kulturminister Anniken Huitfeldt sikret nok penger til å fullføre bokmålsordboka. Foto: Anders GrønnebergVis mer

Ordboka er mer enn et symbol

Orbøkene gir samfunnet kulturell kontinuitet.

Våre nordiske naboland har sine ordbokverk. Sverige har Svenska Akademiens ordbok, Danmark har Ordbog over det danske Sprog / Den Danske Ordbog. Andre land vi liker å sammenlikne oss med, har for lengst fått sine store nasjonale ordbøker, som Webster, Oxford, Duden, Robert og Larousse.

Nå skal endelig Norge få sine ordbokverk. Ett for nynorsk og ett for bokmål. Også forfatterne har gledet seg over at man allerede i 1999, i en stortingsmelding, ga to ordbokverk status som nasjonale prosjekter som skulle fullføres til riksjubileet i 2014.

Arbeidet med nynorskverket startet på 1930-tallet og ser ut til å bli fullført som planlagt til 2014. Det har gjennom åra mottatt verdifull offentlig støtte. Det er et uvurderlig arbeid som gjøres for norsk språk i og med denne ordboka, Norsk ordbok.

Like uvurderlig er arbeidet med bokmålsordboka, Det Norske Akademis store ordbok. Av grunner det er vanskelig å forstå, ser det imidlertid ikke ut til at dette arbeidet prioriteres på samme måte. Årets forslag til statsbudsjett fjerner siste mulighet for bokmålsprosjektet til å nå sitt mål.

Norsk er under press. Ikke i den forstand at norsk er i ferd med å dø ut, men på den måten at noen områder blir overtatt av engelsk. I Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008) stadfestes det at offisiell språkpolitikk er å arbeide for at norsk også i framtida skal være det samfunnsbærende språket i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den enkeltfaktoren som aller mest vil avgjøre norsk språks skjebne, er våre holdninger til norsk. Hvis Norges befolkning fortsetter å mene at norsk er et språk som egner seg på alle arenaer, som duger til hverdags, til fest, til fagterminologi, til vitenskap og til barneregler, som er uttrykksfullt og rikt og vakkert, ja, da er det ingen fare på ferde.

Noe av det viktigste man kan gjøre språkpolitisk er derfor å bruke norsk - på alle områder. Skal vi lykkes med det, trenger vi at de nye ordbøkene gjøres ferdige og stilles til vår disposisjon.

VIL HA ORDBOKA FERDIG:  Anne Oterholm er leder i Den norske forfatterforening, som sammen med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ber om midler til bokmålsordbok. 

Foto: Jon Terje H. Hansen
VIL HA ORDBOKA FERDIG: Anne Oterholm er leder i Den norske forfatterforening, som sammen med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ber om midler til bokmålsordbok. Foto: Jon Terje H. Hansen Vis mer

Nasjonale ordbøker har en sterk symbolverdi. Språket blir et «ordentlig» språk på linje med store kulturspråk, der samfunnet har hatt penger og kløkt til å bygge store ordbokverk.

Samtidig hjelper en ordbok landets innbyggere med å uttrykke seg godt og kommunisere effektivt. Alle slags språkbrukere søker bistand her: lærere, elever, studenter, journalister, skribenter, forfattere - og ingeniører og sykepleiere. De som elsker språk, grammatikk og ordbøker, og de som slår opp i ordboka fordi de trenger å vite hva som er gangbar norsk.

De planlagte ordbokverkene vil også være litterære skattkamre, hvor eksempler hentes fra både faglitteratur og skjønnlitteratur. På den måten gir ordbøkene sine samfunn en kulturell kontinuitet.

I Norsk ordbok vil vi finne sitater av Aasmund Olavsson Vinje og Halldis Moren Vesaas, vi vil finne Edvard Hoem og Brit Bildøen, men vi vil ikke finne Sigrid Undset, Tor Bomann-Larsen, Alf Prøysen eller Anne B. Ragde. Norsk ordbok forteller ikke hele historien.

Vi er heldige som har to levende målformer, og vi trenger ordbokverk for begge formene. Det er nødvendig å kunne slå opp «kjensle» og «kjærleik». Ikke bare for å se hvordan ordene staves, men også for å se hvordan de er brukt, blant annet i litteraturen.

Vi må også i et ordbokverk kunne finne «følelse» og «kjærlighet» og se hvordan for eksempel Henrik Ibsen eller noen av våre tre nobelprisvinnere i litteratur brukte ordene.

Norske forfattere ber om at Stortinget gjennom bevilgningene i statsbudsjettet for 2012 gjør det mulig å ferdigstille begge ordbokverkene til grunnlovsjubileet i 2014 gjennom bevilgningene i statsbudsjettet for 2012.