Orddetektivene

I dag utkommer «Våre arveord», den første norske etymologiske ordboka på nesten 100 år. Orddetektivene Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman har brukt de siste 10 av dem på å avsløre ordenes hemmelighet.

- Jeg mener at «elske» er en metafor som egentlig betyr «å ha varme følelser for noen» og at ordet i siste instans er det samme som for «ild» .

- Jeg er litt stolt av etymologien min for «elske», sier Harald Bjorvand, professor i germansk filologi ved Universitetet i Oslo.

- «Elske» hører ikke til de eldste ordene, det finnes bare i de nordiske språkene og kan spores tilbake til urnordisk, altså et par hundre år etter år null. Men selve ordstoffet, «brenne» , er gammelt og har en lang indoeuropeisk historie, forklarer Bjorvand.

- «Mo» , i betydningen «mo i knærne» er ett av mine favorittord, følger forfatter- og professorkollega Fredrik Otto Lindeman opp.

- «Mo» henger sammen med en gammel verbalrot for «streve» og «slite» i indisk, sånt er morsomt.

Lindeman er professor i sammenliknende indoeuropeisk språkforskning.

Tid og rom

Å høre de to språkforskerne snakke med glød, ømhet og innlevelse om ord, er en opplevelse som selv deres monumentale bokverk knapt kan formidle.

Men «Våre arveord»s 3000 oppslags-ord kan saktens ta leserne med på reiser i tid og rom, for språk som sådan er en 100000 år gammel Homo Sapiens Sapiens-oppfinnelse. Hvert enkelt ord har sin etymologi, der ordets historie følges bakover så langt som mulig mot et grunnspråk.

Og selv om ingen norske ord kan oppvise en slik stamtavle, kan Bjorvand og Lindeman iallfall følge mange av dem langt tilbake mot et indoeuropeisk grunnspråk som vitenskapen antar eksisterte for mellom 5000 og 10000 år siden. Hvorfor snakker og skriver vi ikke dette språket i dag?

- Rett og slett fordi språk er levende og derfor forandrer seg, sier Bjorvand, og Lindeman supplerer:

- Tenk deg at disse indoeuropeiske folkeslagene en eller annen gang levde i et samfunn med et noenlunde enhetlig språk. Så utvandret de forskjellige folkeslagene til ulike deler av verden og tok med seg språkene. De begynte å forandre seg, men det rare er at språk utvikler seg etter ganske faste regler, slik at hvis man oppdager formelen, kan man begynne å sette opp ganske faste lover for hvordan endringene blir.

Detektivarbeid

- Den forrige norske etymologiske ordboka, «Falk og Torp» har eksistert siden 1906. Hva nytt bringer dere inn?

- Resultatene av nesten 100 års forskning, sier Bjorvand. - Det har kommet til masse nytt språkmateriale, fra hettitisk i Lilleasia, keltisk og tokarisk, og vi har mye bedre kjennskap til de germanske språkene, urnordisk og runeinnskriftene. Vi har gått vekk fra den knappe ordbokstilen og skrevet et lite essay om hvert enkelt ord.

- Hvordan arbeider dere? Sitter dere og tenker, eller fyker dere omkring i alle verdens biblioteker?

- Det blir mye tenking, ja, sier Lindeman. - Og vi har funnet ut ganske mange nye etymologier på den måten.

- Detektivarbeid?

- Ja, svarer Bjorvand. - Ofte er det en bitte liten detalj i ordets form eller betydning som kan røpe hvilke andre ord det henger sammen med, og dermed bringe oss ett steg videre.

- Ord som vi ikke har klart å finne ut noen ting om, har vi utelatt. Der skiller vi oss fra «Falk og Torp», som for alle sine kvaliteter også serverer de mest hårreisende teorier. Vi har tatt for oss det som kan analyseres, å komme lenger nå forutsetter enten en kjempeidé eller nytt forskningsmateriale, og aller helst begge deler. Det tar tid, da kan én enkelt etymologi ta et år, kanskje mer, sier Lindeman.

- Kan jakten på ordenes opphav til tider bli en besettelse?

- Alle fagfolk er litt besatte, sier Bjorvand. - Vi er nok ganske opptatt av det vi driver med. Dette er ikke ni-til-fire-arbeid, i perioder surrer og går det i hodet hele døgnet.

Ingen kilder

- Dere opererer med et indoeuropeisk grunnspråk som «endestasjon» for mellom 5000 og 10000 år siden. Men hva kom før det?

- Vi har andre grunnspråk som kan være eldre, svarer Lindeman. - Man har forsøkt å bevise slektskap mellom disse språkfamiliene, semittisk, finsk-ugrisk, indoeuropeisk, men uten hell. Ikke finnes det kilder, så det er forståelig at en av de første reglene for den fornemme Societé de Linguistique i Paris lyder: «Enhver diskusjon om språkets opprinnelse er forbudt.» Men Adam og Eva må jo ha kommunisert.

BANBRYTENDE DETEKTIVARBEID: Etter ti års arbeid kan Harald Bjorvand (t.v.) og Fredrik Otto Lindeman endelig lansere sin etymologiske ordbok «Våre arveord».