Ordenes opphav

Går du vill i ordenes univers? Sier og skriver du «fokusere», for eksempel, så slutt med det!

For fokus betyr brennpunkt i fysikkens verden, og varianten "brennpunktere" blir totalt meningsløst.

- I ettertid angrer jeg på at akkurat det oppslagsordet ble utelatt, men ellers er det meste kommet med, sier Ragnar Solvang, som nå har utgitt "Matematisk etymologi", en kulturhistorisk reise i tusen oppslagsord med historiske kommentarer.

  • Er du opptatt av volum , så kan Solvang forklare at ordet har sammenheng med det latinske verbet volvere, som betyr å rulle, og som vi uten videre viten kan forbinde med revolver, der patronene ligger lagret i ei tønne; den opprinnelige betydningen av volumen var "buktning" eller "bøyning". Solvang gir også den etymologiske forklaringen på gamle norske hulmål som anker , kanne og pott . Om vi skulle synge "... åtte potter rømme, fire merker smør" i "Kjerringa med staven", så skjønner vi nå at det ikke dreier seg om småtterier, for en pott er 0,9651 liter.
  • Ordet liter er for øvrig en ganske ny måleenhet, det ble valgt som en grunnenhet for rommål etter at det metriske systemet ble innført i Frankrike året 1791, i kjølvannet av den store revolusjonen, vil vi tro, da mye gammelt ble forkastet.

Og ordet revolusjon har sammenheng med omveltning, omdreining, så da er ringen sluttet og vi er tilbake omtrent der vi begynte i denne sammenheng med latinen og verbet "volvere".

  • Og sånn kunne vi fortsette, nesten i det uendelige. Men Solvang har begrenset seg til oppslagsord med matematisk relevans - slike som det gamle lengdemålet alen som har norrønt opphav og betyr lengden av en underarm, en favn betyr "utstrakte armer" og tilsvarte i sin tid tre alen eller seks fot, og ved innføringen av det metriske systemet i Norge ble foten fastsatt ved lov til 0,314 meter.
  • Historien om ordenes opphav og betydning tar mange overraskende omveier og sidesprang; fra den arabiske kulturkretsen har vi hentet både siffer og zero , der ordet as-sfr betyr "tom". Dollar , derimot, kommer fra det lavtyske taler , dal på godt norsk. Begrepet ble skapt da man begynte å prege sølvmynter ved bergverkene i St. Joachimsthaler i Böhmen i 1519. Da skjønner man etter hvert at en "daler", i 1875 verdsatt til fire norske kroner, har en viss sammenheng med dagens dollarkurs som styrer livet til millioner av mennesker verden over.