Ordet fanger

Tv-kokken Paula Deens fall har på ny satt søkelyset på sørstatsrasismen.

MISTET PROGRAMMET: Amerikanske Food Network avsluttet kontrakten med tv-kokken Paula Deen etter at det ble kjent at hun hadde brukt rasistiske ord. Nå diskuteres sammenhengen mellom Deens skjødesløse omgang med N-ordet og oppveksten hennes i sørstatene. Foto: Scanpix.
MISTET PROGRAMMET: Amerikanske Food Network avsluttet kontrakten med tv-kokken Paula Deen etter at det ble kjent at hun hadde brukt rasistiske ord. Nå diskuteres sammenhengen mellom Deens skjødesløse omgang med N-ordet og oppveksten hennes i sørstatene. Foto: Scanpix.Vis mer
Kommentar

Det kan gå fort når de mektige faller. I løpet av noen få dager hadde den populære amerikanske tv-kokken Paula Deen mistet både tv-program og omdømme. Deen, som er oppvokst i Georgia og som har bygget sin karriere på formidlingen av tradisjonelle sørstatsretter, var blitt saksøkt av en tidligere ansatt, og i den rettslige prosessen kom det frem at Deen jevnlig hadde brukt det såkalte «N-ordet» om svarte amerikanere - og at hun hadde planlagt å arrangere en fest med borgerkrigstema, med bare svarte kelnere. Deen svarte med noen vage unnskyldningsvideoer der det var høyst uklart om hun skjønte hva hun ba om unnskyldning for.

For ordens skyld: N-ordet oppstod antagelig på 1700-tallet og har siden dengang vært en nedverdigende betegnelse. I 1837 ble det beskrevet av presten og slaverimotstanderen Hosea Easton som et ord brukt for å definere svarte som en underlegen rase. De siste tiårenes mer aksepterte bruk av ordet i popkulturen og afroamerikanere imellom endrer ikke ordets historie, eller iboende betydning når det ytres av andre enn dem. Det er ingen grunn til at voksne amerikanere ikke skulle vite at det er grovt fornærmelig.

Nå går debatten om det var riktig å skubbe Deen ut i kulden og smelle døren igjen. Noen kommentatorer har påpekt at Deen i hovedsak må betraktes som et produkt av tid og sted. Mange som vokste opp i sørstatene på femtitallet ble i mottagelig alder innprentet at borgerkrigen var et overgrep og at slaveriet hovedsaklig bare var en livsstil der de svarte slavene egentlig ble regnet som en del av familien de tilhørte. Andre mener at nettopp det er problemet, at oppdragelse ikke er noen unnskyldning for noen som har gjennomlevd sekstitallet og at en person som har tjent seg rik på sørstatskulturen har et ansvar for ikke å videreføre dens verste sider.

Saken skaper to tilsynelatende paradoksale problemer. Det første er at Deen for mange bekrefter fordommene om at alle eldre hvite sørstatsfolk er rasister - hvilket jo virkelig ikke er tilfelle. Det andre er at avskjedigelsen hennes hindrer en videre problematisering av det at ganske mange faktisk er det. Ved å behandle Deen som et unntak, et enkelt sort får som må fjernes fra alle fora, gjør man det vanskeligere å ta tak i en kulturell utfordring. Deen-saken kommer også samtidig som amerikansk Høyesterett med knappest mulig flertall har opphevet den paragrafen i Voting Rights Act fra 1965 som sikrer minoriteter rett til å stemme i delstater der den retten kunne stå i fare, forstått som ni sørstater. Loven var en viktig seier for sekstitallets borgerrettighetsbevegelse.

Paula Deen bør fortsatt både snakkes om og med. Ikke fordi holdningene hennes deles av alle som deler bakgrunnen hennes, men fordi det er velkjent at hun ikke er alene om dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.