FORVIRRET: Terje Tvedt avslører ikke makt, han tilslører den, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Bones, Lars Eivind/Dagbladet
FORVIRRET: Terje Tvedt avslører ikke makt, han tilslører den, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Bones, Lars Eivind/DagbladetVis mer

Ordets makt

Terje Tvedt er blitt en nyttig idiot for makta.

Kommentar

I en polemisk kronikk i Aftenposten fortsetter professor Terje Tvedt korstoget mot «godhetstyrannene» i norsk offentlighet; de som opphøyer seg selv til «de gode» og avskriver de realistiske og kunnskapsorienterte kritikerne som «onde».

Disse råder, ifølge Tvedt, grunnen i alt fra narkotika- til fiskeripolitikken, men det er i innvandringspolitikken godhetstyrannene virkelig regjerer.

Tvedt er her for å avsløre makta. Det «analytiske konseptet» «godhetstyranner» kan nemlig «avdekke maktmekanismer i samfunnet som skjuler seg bak retorikk om godhet ...» Dette er viktig! Det som står på spill er intet mindre enn «demokratiet selv» og muligheten for «meningsfulle samtaler om ... moral».

Tvedt har selvfølgelig rett i at maktmennesker ofte appellerer til allmenninteressen. Det er ikke lenger holdbart å si som Thukydid, at «de sterke gjør hva de kan og de svake lider det de må.»

Landbrukssubsidier forsvares fordi de er bra for landet og strenge straffer for narkotikasalg er nødvendig for å beskytte de svakeste.

Å avsløre særinteresser og maktpersoners uredelige forsøk på tilsløre egne interesser, er alltid nødvendig. Like nødvendig er det å ikke bare ville, men også oppnå, det gode.

Men Tvedt avslører ikke lenger makta, som da han påviste bistandsindustriens kunnskapsignoranse og ekskluderende retorikk. Han er nå et nyttig verktøy for makta selv.

Som Minerva-redaktør Nils August Andresen korrekt påpeker, er den «selverklærte «folkets» krig mot «PK-eliten» ... en rar krig å føre, først og fremst fordi den for lengst er vunnet.» Godhetstyrannene sitter ikke lenger ved makta.

Fremskrittspartiet er i regjering og fører en streng og til tider brutal politikk. Og makta, representert ved statsråd Sylvi Listhaug, bruker nå Tvedts tyrannibegrep mot motmakta i organisasjonslivet og opposisjonen.

De største avisene i Norge stiller seg solid på Listhaugs linje i innvandringspolitikken.

Det er «realisme» og «pragmatisme», ikke godhet, som er den nye retoriske tvangstrøya alle må forholde seg til. Og det selv om realismen innebærer menneskerettighetsbrudd og drukningsdød, eller å styre rett mot klimastupet.

I denne situasjonen faller Tvedt for eget grep. For snarere enn å være analytisk fruktbart, er dårlig funderte beskyldninger om «tyranni», mer for et maktmiddel å regne. For hva forteller det oss at noen er en godhetstyrann?

I Store norske leksikon kan vi lese at en tyrann er en som «regjerer vilkårlig og brutalt», eller er en «steil, tyrannisk og egenmektig person».

Brukt mot meningsmotstandere er dette maktspråk, som i dagens situasjon gjør avmakt til makt og makt til avmakt. Det eneste Tvedt oppnår i sitt forsøk på å avsløre makten, er dermed å tilsløre den.