Ordfører ville støtte naboenes 22.juli-kamp mot staten. - Jeg er skuffet

Ordfører Per Berger ville støtte velforening med 100 000 kroner. Det ble nedstemt og han forlot formannskapsmøte i protest.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Det planlagte minnestedet på Sørbråten i Hole kommune har vært omstridt siden vinnerutkastet til kunstnerisk utforming ble annonsert.

Naboene i området, som var blant dem som reddet flere av de traumatiserte ungdommene på flukt fra Utøya 22. juli,  har reagerte sterkt på at kunstverket.

Ville søke refusjon Onsdag forlot ordfører i Hole kommune, Per Berger (H), formannskapsmøte i protest. Grunnen skal være at politikerne nektet å støtte naboene i den kommende rettssaken om minnestedet på Sørbråten, skrev NRK.

Høyre-ordføreren har tidligere sagt at han ønsker å støtte naboene med 100 000 kroner i den kommende rettssaken mot staten.

- Dette gjelder støtte til en sak som er en følge av hendelsene på Utøya 22. juli. Derfor mener jeg vi burde støtte velforeningen med inntil 100 000 kroner. I ettertid ville vi søkt refusjon fra staten, sier Berger til Dagbladet.

- Jeg er skuffet Berger mener at en slik sak som gjelder en nasjonal hendelse bør dekkes av nasjonale myndigheter.

- Jeg foreslå at vi burde støtte dem, men sånn ble det altså ikke. Denne saken gjelder en nasjonal hendelse, der ansvar og utgifter bør dekkes av nasjonale myndigheter. Jeg er skuffet over avgjørelsen og vi må nå tåle å fortsatt ha utfordringer knyttet til 22. juli i vår kommune.

Flere politikere mener at saken er prinsipiell, og at kommunen ikke skal støtte velforeningen i en slik sak.

LES OGSÅ: Tidligere høyesterettsadvokat mener minnestedet på Sørbråten kan være ulovlig.

Professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs, omtaler tilfellet som svært uvanlig.

- Det er uvanlig at kommunen støtter en privat rettssak som foreslått her.  

I formannskapsmøtet gikk flertallet mot å bevilge pengene. Flere politikere mener at saken er prinsipiell, og at kommunen ikke skal støtte velforeningen i en slik sak.  

- En dårlig sak - Det er nå slik at man må ha flertall for vedtak i norske formannskap, og det fikk ordføreren altså ikke, sier Andenæs og fortsetter:  

- Naboene har en svært dårlig sak. Her er jeg enig med Nikolai Winge som tidligere har uttalt seg offentlig om saken. Naboenes advokat, Harald Stabell, er utvilsomt en meget dyktig advokat, men han er altså ingen tryllekunstner. Når jussen er så klar som den er her, kan ikke engang Stabell vinne fram.

Naboene i området, som var blant dem som reddet flere av de traumatiserte ungdommene på flukt fra Utøya 22. juli, reagerte sterkt på kunstverket som skulle være som et varig sår i naturen.

En rapport har også vist at minnestedet vil skape sterke psykiske belastninger for dem som bor rett ved.

I mars ble de kjent at regjeringen gir klarsignal for minnesmerket og i april ble reguleringsplanen for området vedtatt.

Minnestedet

• Juryen ble ledet av Jørn Mortensen fra den statlige organisasjonen Kunst i offentlige rom (Koro).

• Støttegruppa, AUF, regjeringen og statsbygg var representert i juryen, som i 2014 enstemmig gikk inn for forslaget fra den svenske kunstneren Jonas Dahlberg.

• I begrunnelsen het det: «Jonas Dahlbergs forslag tar utgangspunkt i tomrommet og sporene etter hendelsene 22. juli. Forslaget hans for Sørbråten er et fysisk kutt i naturen som også kan forstås som et symbolsk sår. En del av odden blir tatt vekk og publikum vil ikke kunne berøre navnene på drepte som er tenkt inngravert i veggen på andre siden av kuttet. Kløften fremkaller tapet og savnet i form av en akutt erfaring. Dahlberg foreslår å flytte naturmassen som er revet ut av fjellet på Sørbråten, til det midlertidige og det permanente minnestedet i Regjeringskvartalet. (...) Juryen oppfatter Dahlbergs forslag for Sørbråten som kunstnerisk svært originalt og interessant. Det makter å formidle og konfrontere traumet og tapet som oppsto etter 22. juli på en dristig måte. Forslaget er radikalt og modig, og maner frem de tragiske hendelsene på en fysisk og direkte måte.»

• Minnestedet skulle etter planen stå ferdig til 2016. Men ble utsatt et år på grunn av nye utredninger etter blant annet naboprotester. 

• I mars 2016 ble det klart at regjeringen ønsker minnestedet på Sørbråten.

• I april ble reguleringsplanen for området vedtatt. 

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer