Foto Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
Foto Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXVis mer

Ordlistelapkaus fra HRS

Human Rights Services kritikk av NRKs ordliste bygger på sviktende resonnementer og feillesninger.

Meninger

I en artikkel på Human Rights Services nettsider nylig tok HRS' leder Rita Karlsen for seg NRKs 'flerkulturelle ordliste', som ble oppdatert og presentert i 2014.

Ordlisten er ment å «samla omgrep som ein kan bruka og ha nytte av i det journalistiske arbeidet», men Karlsen mener at «NRK svikter sitt oppdrag». Svært mange av hennes konkrete innvendinger er imidlertid basert på logisk bristende argumentasjon eller rene feillesninger av ordlisten.

En lengre og mer detaljert versjon av denne artikkelen er publisert på forfatterens blogg.

Allerede i ordlistens innledning reagerer Karlsen på NRKs ståsted om at det i utgangspunktet «ikkje [er] naudsynt å bruka særskilde ord og omgrep for å omtala 'dei' [men] i nokre samanhengar er det likevel naudsynt å seia noko om etnisk opphav eller kulturell bakgrunn.»

Karlsen anser nemlig at formuleringen «i nokre samanhengar» er problematisk, og spør «hvem [som] bestemmer hvilke sammenhenger» hvor dette vil være relevant.

Det naturlige svaret på dette spørsmålet er vel at det må journalisten/redaksjonen bedømme, blant annet basert på retningslinjene i dette dokumentet. Det er selvsagt lov å mene (eller frykte) at NRK ønsker å legge denne terskelen på feil sted. Men det er heller vanskelig å se hvorfor man skal hisse seg slik opp over det blotte faktum at man kommer med en tilforlatelig påpekning (slik man gjør i svært mange sammenhenger) om at slik informasjon vil være relevant i visse nyhetssaker og irrelevant i andre saker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Definisjoner eller retningslinjer?

Karlsen mener videre at NRKs ordliste svikter (i en rekke tilfeller) i å «definere begreper slik at de blir gjensidig utelukkende»

Når man leser ordlisten, virker det imidlertid ikke som om NRK har tatt mål av seg å gi slike 100% entydige definisjoner. Man har gjort dette for en del juridisk veldefinerte begreper, men i andre tilfeller har man fokusert på å bare gi en veiledning i bruken av ordet.

Dette har tydeligvis vært ordlistens tilnærming til f.eks. begrepet 'etnisk norsk', der man bare skriver: «ETNISK NORSK er ei grei nemning på fleirtalet av dei som bur i Noreg.»

Man antar at leserne vet sånn cirka hva som menes med etnisk norsk, og vil bare opplyse om at dette er et kurant begrep å bruke - uten å gå inn i det mer kompliserte spørsmålet om eksakt hvor grensen mellom etnisk norsk og ikke-etnisk norsk skal trekkes.

Men dette provoserer Karlsen:

«[S]om definisjon på etnisk norsk er det håpløst ugreit. Etnisk norsk henviser til opphav i flere generasjoner og må således følge, om det skal ha mening, den statistiske definisjonen. Per definisjon er etnisk norsk en person som er født i Norge med norskfødte foreldre og fire norskfødte besteforeldre. Nei, så er ikke alle i Norge «etnisk norsk». Selv ikke Kongen. (...) Er du for eksempel født i Norge av norskfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre (kode 002), slik min sønn er, utelukker det deg fra «etnisk norsk» selv om vedkommende, som min sønn, opplever seg aldri så norsk.»

Det er imidlertid høyst uklart hva Karlsen mener å bygge på når hun slår i bordet med den «statistiske definisjonen» på «etnisk norsk» - all den tid SSB tvert imot lister opp «etnisk norsk» som én av flere betegnelser «som ikke er definert og brukt av SSB». Karlsen mener at etnisk norsk «per definisjon» forutsetter at du, dine foreldre, og dine besteforeldre er født i Norge - men dette fremstår som hennes personlige, og ikke allmenngyldige eller autoritative, definisjon av begrepet.

Språkrådet mente f.eks. i 2006 at

«"Etnisk nordmann" blir man sannsynligvis når den kulturelle og geografiske tilknytningen til Norge er så sterk at den er ens primære etnisitet.»

Dette er selvsagt en nokså vag og uspesifikk definisjon, men det illustrerer nettopp at 'etnisk norsk' er et tildels upresist begrep, der mange enkeltpersoner kan befinne seg i en gråsone. Å forsøke å trekke opp entydige grenser slik Karlsen ønsker, vil fort gi helt merkelige utslag, som at en person oppvokst i Norge med 'helnorsk' slekt ikke vil kvalifisere som 'etnisk norsk' dersom fødselen fant sted på et sykehus i utlandet.

Karlsen må selvsagt gjerne ta til orde for at slike merkelapper bør gis en mer presis avgrensning, men det virker urimelig å forvente at NRK skal gå i bresjen for å fastslå denne typen definisjoner som mange vil være sterkt uenige med.

Og uansett blir det merkelig å gjenta igjen at «poenget er at gruppen skal være gjensidig utelukkende. Først da gir det mening å snakke om gruppe». Selv der hvor gruppene er skarpt definerte, er det åpenbart mange av gruppene i ordlisten som vil være helt eller delvis overlappende - samme person kan være både etnisk minoritet, muslimsk nordmann, innvandrer, mørkhudet, norsk-somalisk, og norsk statsborger; uten at noen av disse gruppene er 'gjensidig utelukkende'.

Alle har et etnisk opphav

Karlsen reagerer også på at ordlisten skriver at «ETNISK OPPHAV er eit meiningslaust omgrep. Vi har alle eit etnisk opphav», og repliserer:

«Ja, vi har alle et etnisk opphav — men det sentrale er at vi har ikke samme etniske opphav. (...) Litt morsomt er det jo også at NRK synder mot sitt eget råd. Merk at det i innledningen heter «I nokre samanhengar er det likevel naudsynt å seia noko om etnisk opphav eller kulturell bakgrunn.» (min utheving)»

Selv om NRK har formulert seg litt klønete, virker det ganske klart at de ikke har ment å bannlyse selve begrepet 'etnisk opphav', men bare advare mot å bruke det som selvstendig merkelapp på en person, i setninger av typen «Gjerningsmannen var av etnisk opphav». Ettersom alle har (en eller annen form for) etnisk opphav, blir denne beskrivelsen like innholdsløs som «Teksten var skrevet på et språk».

Nei til 'farget', ja til farger

Karlsen mener også å ha tatt NRK i inkonsekvens når de skriver at «FARGA/FARGERIK er meiningslause omgrep når dei blir nytta om folk eller ei forsamling av folk». Hun påpeker at:

«Nå har nå NRK i sin egen ordliste også syndet mot «fargebegrepet» nettopp med å bruke «kvite nordmenn», men det er avslørende i seg selv.»

I dette tilfellet burde det vært nokså lettfattelig at det er selve ordene 'farga/fargerik' NRK vil ha bort - og ikke konkrete fargebeskrivelser. Ordlisten nevner eksplisitt 'mørkhuda, svart, kvit, brun' som ord som kan brukes (om hudfarge) der det er relevant, så det er litt vanskelig å skjønne hvordan Karlsen ikke har fått med seg NRKs ståsted her.

Spesifikt om islam

Karlsen finner det også verdt å poengtere at «NRK har også funnet plass til et eget kapitel om «Islam og muslimer». Det mest slående i så måte er at ingen andre religioner omtales.»

At lederen for Human Rights Service rynker på nesen over at et dokument vier islam mer oppmerksomhet enn andre religioner, må vel være en av ukens mer ironiske hendelser.

Karlsen er heller ikke fornøyd med at NRK fremhever skillet mellom muslimer, moderate islamister (som jobber for å innføre religiøst styre gjennom politiske virkemidler), og militante islamister (som benytter seg av voldelige metoder for samme mål):

«Hva skal man si? Minne NRK om at det er viktig å skille mellom de voldelige og ikke-voldelige nazistene?»

Om Karlsen mener å sidestille moderate islamister (som f.eks. tunisiske Ennahda) med 'ikke-voldelige nazister', blir hengende i luften. Og uansett om man mener at all islamisme er jevngodt med fascisme, er det fortsatt uklart hvorfor det er problematisk at man skiller mellom voldelige og ikke-voldelige grupper - på samme måte som man gjerne gjør nettopp dette når det gjelder høyreradikale/høyreekstreme grupper.

Også NRKs forslag om at «Hijab kan med fordel forklarast med 'skaut'» får kritikk for å underslå hijabens «[politiske og religiøse] betydning». Ut fra HRS' velkjente syn på hijab, er det naturlig at de ser på en slik beskrivelse som eufemiserende - men man kunne kanskje også håpet på litt mer forståelse for at NRK ikke ønsker å ta standpunkt i et såpass betent og omdiskutert spørsmål, og holder seg til en nøytral fysisk beskrivelse av plagget. I debatten om hvordan mediene skal omtale HRS, har deres støttespillere tross alt argumentert kraftig for at mediene skal unngå negative karakteristikker og overtale til leserne å foreta sin egen bedømmelse på bakgrunn av nøytrale beskrivelser.

- - -

Noen vil sikkert - og kanskje med en viss rett - finne denne gjennomgangen unødig pirkete og nidkjær. Men når en statsstøttet tenketank setter seg fore å refse NRK for en «trist oppvisning» (på bakgrunn av sin egen detaljgjennomgang), burde man kunne forvente at de klarer å faktisk fremvise noen eksempler på dette og forklare hva som er galt - ikke bare misforstå utgangspunktet eller komme med vage anklager som forblir svevende i luften.