I en kronikk i Dagbladet 16. oktober, kommer SU-leder Andreas Sjalg Unneland med sterk kritikk av den norske reguleringen av organdonasjon. Unneland vil gjøre organdonasjon til norm. Men Unneland bommer på to viktige punkter med sin kritikk. For det første har Norge allerede et system som i betydelig grad sier at organdonasjon er normen. For det andre vil trolig ikke en endring av lovverket bidra til flere organer.

Transplantasjonsloven fra 2016 legger til grunn at alle som har tilkjennegitt et positivt ønske om å være donor, er aktuelle som donor. Men loven går mye lengre enn som så. Loven sier i korthet at alle som ikke har gitt uttrykk for motstand mot organdonasjon, er aktuelle som donor. Slik sett er det belegg for å hevde at organdonasjon er normen.

Pårørende kan riktignok påvirke beslutningen. Men et hovedfokus i loven, er at pårørende kan belyse om det «ligg føre forhold som tilseier at den døde ville ha motsett seg». Dette er for å ivareta den avdødes eventuelle reservasjon mot donasjon. Fremdeles er det altså rimelig å hevde at lovverket uttrykker at organdonasjon er normen.