Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Organisert krimflopp?

JUSTISDEPARTEMENTET

har gjennom 2003 og 2004 arbeidet for å styrke kampen mot alvorlig og organisert kriminalitet. Dette skal skje gjennom omorganisering av politiets særorganer ganske særlig Kriminalpolitisentralen (Kripos) ved at prosjekt Catch inngår som en del av Kripos. Catch-prosjektet har så langt etterforsket flere tyngre straffesaker knyttet til organisert kriminalitet.

Det som særpreger etterforskning av straffesaker som gjelder organisert kriminalitet, er at saker som er vanskelige, krever betydelige ressurser. Iretteføringsfasen er preget av mange tiltalte, et vanskelig bevisbilde, betydelig bevisførsel og betydelig tid i retten. Det er ofte vanskelig for å forstå de strukturer som er til stede i et organisert kriminelt miljø og hva som er motivet og drivkraften for de enkelte aktørene. Det faktum at det finnes sosiale strukturer som styres av et makthierarki som har trusler og vold base og at tilknytning til og lojalitet ovenfor etniske grupper kan komme foran vårt samfunns krav, kan være vanskelig å forstå både for leg og lærd i retten.

SKAL DEN

økte innsatsen mot den organiserte kriminaliteten lykkes, må hele straffesakskjeden innrettes mot dette. Å styrke ett ledd vil ikke gi noen effekt hvis en ikke styrker de øvrige leddene. Ingen kjede er som kjent sterkere enn det svakeste ledd. Den høyere påtalemyndighet, statsadvokatene og riksadvokaten, har oppgaven med å bringe straffesakene i havn ved påtalevedtak og iretteføring i flere instanser. Skal satsingen mot den organiserte kriminaliten lykkes må således den høyere påtalemyndighet være i stand til på en rask og kompetent måte kunne påtaleavgjøre og iretteføre de sakene som det nye styrkede særorganet, - Nye Kripos, etterforsker. Satsingen mot alvorlig den organiserte kriminaliten som skjer på politinivå gjenspeiles ikke i en tilsvarende satsing i den høyere påtalemyndighet. I årets statsbudsjett heter det: «Det vil i denne sammenheng bli opprettet et nytt statsadvokatembete i 2005 som behandler saker fra Nye Kripos.» Den høyere påtalemyndighets budsjettet blir styrket med ca 8,1 mill. Pris og lønnsvekst tar ca 4,5 mill. Norges tilknytning til Eurojust, krever 2,8 mill. For de resterende 0,8 mill. skal det opprettes og drives et embete med tre statsadvokater. Beløpet strekker knapt til husleie.

HVIS DET

ikke tilføres midler vil opprettelsen av det nye embetet gå på bekostning av de øvrige statsadvokatene. Dette er meget beklagelig og vil ikke bidra til at disse når de mål som er satt. I tillegg vil en allerede hardt presset gruppe bli presset ytterligere, kanskje ut over rammen for det forsvarlige. Det sier seg selv at forutsetning for å lykkes i denne kampen er dyktige statsadvokater som aktorer. Men dagens satsing blir et nytt Kripos med nye oppgaver og nye fullmakter, - en merkestein i politihistorien, men ikke et effektivt bidrag til en bedre kriminalitetsbekjempelse.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media