Orgelbruseren fra Notre-Dame

- Spøkelser? Jeg har aldri sett noen der inne, ler Olivier Latry (39), domorganist med selveste Notre-Dame de Paris som arbeidsplass.

Le titulaire des grandes orgues de Notre-Dame er i Oslo for å gi «master class» og ikke minst avslutte Oslo Kirkemusikkfestival med konsert i domkirken i kveld. Buxtehude, Bach og Jehan Alain (1911- 40) står på repertoaret, men siden den muntre og omgjengelige franskmannen er en virtuos improvisator, blir det mye Latry også. Tallrike cd-er, konserter og turneer har gitt ham ry som en av verdens ledende kirkeorganister, og professor ved Paris-konservatoriet er han også.

Alene om natta

- Du var bare 23 da du ble domorganist ved verdens mest myteombruste kirke. Hvordan var det?

- Skummelt! Jeg følte at hele historien hvilte på skuldrene mine. Men jeg har vent meg til det nå, og elsker å spille i katedralen. Jeg går ofte dit om kvelden og øver alene til langt ut på morgenkvisten.

- Du, det enorme, tomme kirkerommet og det orgelbruset? Det må føles fantastisk?

- Ja. Jeg kan komme dit dødssliten etter en hard dag, men etter fem minutter er trettheten blåst bort og jeg er et nytt menneske.

- Hva innebærer egentlig den fine tittelen?

- At jeg er ansvarlig for orgelet og skal spille til de seks søndagsmessene. Heldigvis er vi tre organister som deler den oppgaven. Det gir meg tid til å turnere og finne ny inspirasjon, noe som er helt nødvendig siden vi improviserer veldig mye.

Improvisasjon

- Improvisasjonskunsten forsvant mer eller mindre fra den klassiske musikken, og kom først til heder og verdighet med jazzen, men dere organister har alltid holdt den i hevd?

- Ja, og kanskje særlig i Frankrike. Da orgelutdanningen på konservatoriet tok til på 1800-tallet, fantes det ikke noe orgelrepertoar på grunn av revolusjonen og den nye smak. Bach var helt ukjent i Frankrike. Men konservatoriene måtte skaffe organister til kirkene, og uten repertoar var den eneste muligheten å improvisere. Derfor ble det undervist i improvisasjon, sier Olivier Latry.