Orgie på Torshov

At Jon Øigarden ikler seg lårkort kjole og høye hæler før han henger seg, er kanskje det minst provoserende ved Torshovteatrets oppsetning «Orgie»

- Hadde jeg tort å være annerledes, ville jeg ikke tatt mitt liv, sier Øigarden til Dagbladet. Han er så viklet inn i sin egen rolle at han knapt skiller mellom seg selv og hovedrollepersonen i Pier Paolo Pasolinis teaterstykke «Orgie», som har premiere Torshovteatret 12. november.

Også skuespillerkollega Trond Espen Seim er fengslet av Pasolinis kraftfulle stykke om annerledeshet, død, sex, aksept, råskap og erkjennelse. «Orgie» er sannsynligvis det mest interessante stykket jeg har gjort, sier Seim.

Felles hovedrolle

Trond Espen Seim deler på å spille den samme hovedrollen med Jon Øigarden. Seim gestalter den levende rollefiguren, mens Øigarden spiller den døde utgaven av Seim.

- Det begynner med at jeg entrer scenen og forteller min tragiske historie. Jeg har akkurat hengt meg, og skal forklare publikum hvorfor jeg gjorde det. Jeg er tross alt en tilsynelatende normal mann med kone og barn.


- Mitt problem er at jeg ikke torde å være annerledes, og stykket handler om å tørre å være nettopp det, sier Øigarden.

«Orgie» er et gripende og intenst stykke, uten at det verken er mye skrål og skrik på den minimalistiske scenen. De eneste rekvisittene de fire skuespillerne må forholde seg til av døde ting - ja, bortsett fra den kjolekledde Øigarden, da - er to enkle krakker.

Foruten Øigarden og Seim, møter vi Andrine Sæther og Kaia Varjord, som henholdsvis kone og prostituert.

 SEX, VOLD OG FORNEDRELSE:  Forestillingen «Orgie» på Torshovteatret tar opp spørsmålene om avvik,annerledeshet og normalitet. Vi møter skuespillerne fra v. Kaia Varjord , Jon Øigarden, Andrine Sæther og Trond Espen Seim. Foto: Bjørn-Owe Holmberg
SEX, VOLD OG FORNEDRELSE: Forestillingen «Orgie» på Torshovteatret tar opp spørsmålene om avvik,annerledeshet og normalitet. Vi møter skuespillerne fra v. Kaia Varjord , Jon Øigarden, Andrine Sæther og Trond Espen Seim. Foto: Bjørn-Owe Holmberg Vis mer

Normalitet og avvik

Scenene utspilles innenfor husets fire vegger, og tar for seg temaer som normalitet og abnormitet, avvik og aksept. Vi møter et ektepar som vil prøve ut sine grenser. De konfronterer hverandre med sine fordommer og fantasier, men stopper ikke der og fortsetter til det er for seint.

- Et avvik er ikke farlig så lenge det ikke blir traumatisert, holdt hemmelig og fornektet. I dette stykket bryter man ned grensene i et forhold, sier skuespillerne som forteller at det er et krevende og sterkt stykke å gå inn i.

Men de stopper ikke der. Personene går videre inn i og forbi fordommene - inn i et minefelt.

Resultatet blir katastrofalt. For hvor mange mennesker har ikke tatt sitt eget liv fordi de ikke levde det livet de egentlig ville. Og hva er normalitet og hva er avvik?

Vil provosere

Orgie» er en av sju tragedier italienske Pasolini (1922-1975) skrev på slutten av 60-tallet. Han var innlagt på sykehus og trodde han skulle dø da han forfattet stykket.

- Pasolini skrev om og levde med mennesker på utsiden. Så dette stoffet kunne han. Vi er ikke så åpne og tolerante som vi kanskje tror. Vi snakker om å være annerledes, men tør det ikke være det. Derfor er stykket mer aktuelt i dag enn på 70-tallet, sier regissør Runar Hodne.

Skuespillere og regissør mener at «Orgie» først og fremst er et stykke du ser sammen med et menneske som står det nært -fortrinnsvis ektefelle og partner. - Jeg håper at folk vil gå ut av teatret provosert og med ønske om å gjøre noe med sine grenser, sier Seim.Stykket spilles fram til jul.

PÅ SCENEN: Fra stykket «Orgie».