Orientalske despoter

Vestlige politikere har formulert en ganske ny - og farlig - begrunnelse for krig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KRIG: Norske politikere har i løpet av de siste årene bidratt til å formulere en ny type begrunnelse for krig. Denne nye begrunnelsen trekker på tre sentrale tradisjoner i europeisk politisk idéhistorie: humanitær intervensjon, orientalsk despoti og tyranndrap. Humanitære intervensjoner, altså raske aksjoner for å stoppe grove overgrep mot sivilbefolkninger, har en lang historie. De fleste ser at slike kan være moralsk nødvendige. Teorien om det orientalske despoti har formet européeres forståelse av politikk i Asia siden Aristoteles. Denne teorien hevder at man i Asia har styreformer som er undertrykkende, og som ikke kan endres uten ytre påvirkning. Et folks rett til å styrte en tyrann har vært et sentralt politisk tema like lenge; Brutus, drap på Cæsar er kanskje det mest kjente eksempel. Hver for seg er dette lange europeiske debatter. Alle de største tenkerne hadde sine meninger: Aristoteles, Aquinas, Machiavelli, Hobbes, Shakespeare, Karl Marx. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og andre norske regjeringsmedlemmer støttet krigen i Irak, selv om man avgjorde at Norge ikke kunne delta i krigen. Norske politikere bidro aktivt i utformingen av krigsretorikken som var opptakten til krigen vinteren og våren 2003 ved å legge seg tett opp til engelskspråklige kommentatorers bruk av merkelapper som «despot» og «tyrann» og beskrive angrepet på Irak som en humanitær intervensjon. I norske medier florerte sammenligningene mellom Saddam Hussein og historiske diktatorer som Hitler og Stalin. Dermed koblet man seg, kanskje ubevisst, på de lange debattene om orientalske despoter og tyranner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer