Originalt og ordinært

Mens de store forlagene kniper inn på utgivelsen av kunstbøker, står lille Labyrinth Press stadig på for å formidle sine bidrag på dette feltet.

I pakt med billedkunstens tradisjonelle portrettsjanger sikter utgivelsene seg inn på å gi framstillinger av etablerte enkeltkunstnere og deres verk.

I likhet med det malte og modellerte portrettet veksler også den verbale skildringen mellom konvensjonell redegjøring og innsiktsfull karaktertegning. Slike forskjeller fins også innenfor høstens utgivelser fra Labyrinth Press, som omhandler tre kjente signaturer - Ulf Nilsen, Ulf Valde Jensen og Nicolaus Widerberg. Her skiller boka om Nilsen seg klart ut, både ved sitt fysiske format som går i bredden og hovedtekstens dyptpløyende karakter.

Når Ulf Nilsen velger bok i breddeformat, harmonerer det med de horisontale størrelsene, som dominerer maleriproduksjonen fra 90-tallet. At han bruker den atelierliknende installasjonen «Passasjer» som omslag og tittel, er neppe med tanke på bokas visuelle blikkfang. Fotografiet av installasjonen signaliserer et skifte av perspektiv bort fra enkeltverkene, og mot den tematiske sammenhengen de har inngått i på utstillingene. Denne konseptuelle vendingen preger også Gunnar Danbolts tolkende tekst, som knytter seg til fire mønstringer fra siste tiår.

Meningstråder

Nilsen har klokelig valgt en annen verbal introduksjon, hvor han uten illustrasjoner forteller personlig om sin vei mot kunstnerskapet. Den korte monologen blir også en bakgrunn for Nilsens påfølgende samtale med Danbolt, der kunsthistorikeren stiller direkte spørsmål og lar maleren få rom til å besvare dem. Etter denne dialogen med relevant billedmateriale har framstillingen bygd opp en basis for den kunsthistoriske tilnærmingen.

Danbolt drøfter utstillingenes flertydige formspråk og talende titler, men sporer også motiviske meningstråder som innringer bildene i et nettverk av betydninger. Ved at to av Nilsens utstillinger fant sted i Erkebispegården i Trondheim og Kapittelhuset til Nidarosdomen, gjør den kirkelige konteksten teologien til en nærliggende rettesnor. Likevel faller ikke den «skriftlærde» Danbolt for fristelsen til å tøyle Nilsens maleri inn i et entydig religiøst mønster, men formulerer snarere forslag til svar enn å gi den bedrevitendes beskjed. Unntatt når det gjelder de maleriske kvalitetene, som han hever over enhver diskusjon.

Gunnar Sørensen velger også den flertydige karakteren som inngang til Ulf Valde Jensens billedverden, ved å ta utgangspunkt i maleriet «Van Gogh» fra 1985. Sørensen ser dessuten Valde Jensens alter ego i visjonen av Vincent som outsider foran en pyramide i ørkenen. Valde Jensen kom nok som en fremmed fugl inn i det norske kunstlandskapet på 70-tallet, men hans fabulerende «flygeblad» fant likevel gjenklang ved sine grafiske kvaliteter.

Arbeidskapasiteten

Mens det var mindre lydhørhet for den surrealistiske tonen fra Paris. Sørensens behandling av de parisiske forutsetningene utvider bildet av denne kunstneren, som er Oslo-aktuell med dobbeltutstilling i Galleri JMS og Galleri Norske Grafikere.

Nicolaus Widerberg har nylig avsluttet to utstillinger i hovedstaden, men disse arbeidene fins også dokumentert i den velutformete nye boka om ham. Cecilie Malm Brundtland vektlegger arbeidskapasiteten hos den produktive skulptøren, som slo gjennom med en fantasieggende utforming av Thor Heyerdahl-monumentet i Larvik. Hun refererer videre karriere, går inn på hovedmotiver og gir en innføring i Widerbergs tekniske register. Det meste av teksten framstår som resultater av samtaler med kunstneren, og blir derfor grunn når gjelder analyse og plassering i kunstlandskapet.