Originalt om hellige barn

Originalt, informativt og kuriøst om den gang gudene var små.

BOK: «Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket,» står det i Det nye testamente. Men også gudene har en gang vært barn, og det er disse religionshistoriker Brita Pollan har tatt for seg i denne boka, som foruten Jesusbarnet også bl.a. omhandler lille Buddha, vesle Zeus og små inkarnerte lamaer.

Jomfrufødsel

Og et fellestrekk for disse små er en ikke helt alminnelig unnfangelse: «vår egen» jomfrufødsel, selvsagt, som en fjerdedel av norske prester ikke lenger tror på. Men som likevel er en tro vi deler med bl.a. buddhistene, fordi Buddha skal ha blitt unnfanget da moren drømte at en elefant kom inn i siden hennes. Barn kan også springe ut av sin fars panne, som Athene, eller av hans bein, som Dionysos. De kan òg komme til verden som Vishnu, med fire armer, kolossale krefter og hele universet i sin hals.

Mithrasbarnet

Mest sentral er likevel Jesusbarnet, fordi kristendommen skal være unik i sin dyrking av det hellige barn. En tradisjon som ifølge Pollan ikke går lenger tilbake enn til hellige Frans, som innførte julekrybben og dermed vårt juleritual. Jesu fødsel faller for øvrig sammen med feiringen av det for lengst glemte romerske Mithrasbarnet, en gang Jesusbarnets alvorligste konkurrent. Nettopp slike opplysninger, der Pollan rokker ved selvfølgeligheter i vår barnetro, er det mange av i denne boka.

Kuriositeter

Pollan tar ellers for seg en rekke andre temaer relatert til barns plass i de ulike religioner: Jesus i billedkunsten, den hellige jomfru og barns møte med henne, barneofringer i GT, reinkarnasjon og den ofte dramatiske jakten på den riktige lama. Og - mine favoritter - de mange kuriositetene her, som lokale jesusfortellinger fra Telemark. Her henvises bl.a. til Eliade, Ibsen, Augustin, Jung og Steiner, og avslutningsvis reflekterer Pollan mer personlig rundt barns plass i dag, og da ikke minst det «kristelige» skillet mellom ekte og uekte barn.

Kjernefamilien

Og verken Bondevik eller Svarstad Haugland finner mye støtte for sin hyllest til den hellige kjernefamilie, idet den revolusjonære Jesus bl.a. skal ha kommet med følgende kryptiske uttalelse: «Den som kjenner sin far og sin mor, skal bli kalt sønn av en hore.»

BOK: «Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket,» står det i Det nye testamente. Men også gudene har en gang vært barn, og det er disse religionshistoriker Brita Pollan har tatt for seg i denne boka, som foruten Jesusbarnet også bl.a. omhandler lille Buddha, vesle Zeus og små inkarnerte lamaer.

Jomfrufødsel

Og et fellestrekk for disse små er en ikke helt alminnelig unnfangelse: «vår egen» jomfrufødsel, selvsagt, som en fjerdedel av norske prester ikke lenger tror på. Men som likevel er en tro vi deler med bl.a. buddhistene, fordi Buddha skal ha blitt unnfanget da moren drømte at en elefant kom inn i siden hennes. Barn kan også springe ut av sin fars panne, som Athene, eller av hans bein, som Dionysos. De kan òg komme til verden som Vishnu, med fire armer, kolossale krefter og hele universet i sin hals.

Mithrasbarnet

Mest sentral er likevel Jesusbarnet, fordi kristendommen skal være unik i sin dyrking av det hellige barn. En tradisjon som ifølge Pollan ikke går lenger tilbake enn til hellige Frans, som innførte julekrybben og dermed vårt juleritual. Jesu fødsel faller for øvrig sammen med feiringen av det for lengst glemte romerske Mithrasbarnet, en gang Jesusbarnets alvorligste konkurrent. Nettopp slike opplysninger, der Pollan rokker ved selvfølgeligheter i vår barnetro, er det mange av i denne boka.

Kuriositeter

Pollan tar ellers for seg en rekke andre temaer relatert til barns plass i de ulike religioner: Jesus i billedkunsten, den hellige jomfru og barns møte med henne, barneofringer i GT, reinkarnasjon og den ofte dramatiske jakten på den riktige lama. Og - mine favoritter - de mange kuriositetene her, som lokale jesusfortellinger fra Telemark. Her henvises bl.a. til Eliade, Ibsen, Augustin, Jung og Steiner, og avslutningsvis reflekterer Pollan mer personlig rundt barns plass i dag, og da ikke minst det «kristelige» skillet mellom ekte og uekte barn.

Kjernefamilien

Og verken Bondevik eller Svarstad Haugland finner mye støtte for sin hyllest til den hellige kjernefamilie, idet den revolusjonære Jesus bl.a. skal ha kommet med følgende kryptiske uttalelse: «Den som kjenner sin far og sin mor, skal bli kalt sønn av en hore.»