Ørkenliv

Død og pine i hallusinerende hete.

BOK: Georgie Jutland og Luther Fox lever uoppfylte og isolerte liv, på hvert sitt hold, i og utenfor det isolerte kyststedet White Point, som er bebodd av røffe fiskere og folk på flukt. Georgie er sammen med stedets autoritet, fiskeren Jim, uten å vite hvorfor. Luther Fox er alene, og tjuvfisker, og har en familiehistorie fylt med død bak seg.

Romanen skifter stadig synsvinkler, hovedsakelig mellom Georgie og Fox.

Forløsning

Når de møtes (som de jo i en roman som denne må), skjer det en forløsning som begge opplever så overveldende at de trekker seg vekk; før de møtes igjen, og begge skjønner at dette er det ene store – til noe skremmende skjer som handler om liv eller død – først og fremst for Fox.

Tim Winton har grepet om den flabbete australske sjargongen i dialogene, og gir presist liv til Georgie, Luther, Jim – og ikke minst de frodige karakterene i White Point. Språket er lett, og utmaler australske landskaper så presist at leseren draes med som i en film. Etter hvert skjer det en dreining i framstillingen av Jim, som lenge virker som en eksplosiv kruttønne – og en overhengende trussel for Fox. Men under ligger historier som det lukkede White Point vokter nøye over, og det gjelder også Jim i forholdet til Georgie.

Godt gjort

Dette er en god roman, verken mer eller mindre. Den peker seg ikke ut som særegen på noen måte, men er rett og slett god å lese. Den er god i sin beskrivelse av mennesker som ruger over fortidas illgjerninger, i beskrivelsen av Luther Fox’ dødsfiksering, i utlegningen av de tre hovedpersonenes indre liv.

Svakheter finnes, blant annet blir Luthers reise mot slutten av romanen for langdryg, og slutten er utvendig løst. Men med unntak av disse svakhetene er den god.

Oversettelsen av Morten Hansen ser også ut til å være god. En bemerkning: Tittelen. Originalens tittel er «Dirt music». Vrengt musikk blir for abstrakt, og er en påstand. Ellers har oversetteren fått med det gode suget i Tim Wintons roman.