Orker du å høre Aqua-Lene synge om robotsex?

Ikke vi heller.

ALBUM: Man skal ta ting for hva de er, kan man gjerne argumentere. Men, det er ikke helt lett å se hva Aqua anno 2011 verken er eller forsøker å være.

Deres akterutseilte tagning av insisterende eurodance er verken underholdende i et retroperspektiv, ei heller  sett i lys av den revitaliserte formen som preger hitlistene i dag med blant andre Rihanna og Lady Gaga. Til det er den altfor ugrasiøs, fattig på trøkk, sug og nerve.

«Dirty Little Pop Song» høres for eksempel ut som en tyggegummiutgave av Madonnas «Music» møter en DJ fra et random charter-paradis.

Det er kanskje et billig og krampaktig grep å trille en ener på en plate som denne, men tro meg — det finnes ingenting å bruke terningøyer på her.

Orker du å høre Aqua-Lene synge om robotsex?

Tekstene er hinsides det tålbare: «Why do you still fuck me like a robot-bot-bot-bot?», med en andpusten Rene Diff pesende i bakgrunnen. Eller «Take your chance, all in, everybody is here to sin (...) Whatever happens here, stays here», som det heter i «Viva Las Vegas».

Lene Nystrøm høres ut som en Britney Spears-parodi på en dårlig dag og det må jo sees på som passe trist snart 20 år ut i karrieren.

Produksjonen er paddeflat og melodiene spinner inn det ene øret og ut det andre.

Det går an å være banalt fengende, «Barbie Girl» var en sånn låt - «Megalomania» er kun banal.