Ørkesløst på bygda

I forhåndsreklamen for «Jesu liv» gjøres det et poeng av at ingen forstår tittelen. Dernest har den fått omtale for et kjent kjønnsorgan i hektisk aktivitet. Det dreier seg om en interessant og severdig film. Organet har bare en smårolle.

De pornointeresserte vil kort sagt finne liten opphisselse i Bruno Dumonts skildring av unge menneskers ørkesløse liv på et lite fransk sted, selv om sex er et tema i filmen. Tittelspørsmålet er mye mer pirrende. Jesus glimrer på alle måter med sitt fravær.

Håpløshet

Freddy (David Douche) og kameratene tilbringer tida med å kjøre rundt på moped og sitte på kafé i omgivelser som vil være pittoreske for enhver turist, men som byr på lite annet enn arbeidsløshet, håpløshet og kjedsomhet for de fastboende. Freddy har et forhold til Marie (Marjorie Cottreel), og de kommuniserer i stor grad ved fysisk kontakt. Når innvandreren Kader (Kader Chaatouf) begynner å interessere seg for henne, vekkes latent fremmedhat og intoleranse til live.

Ikke-troende

Mye lavmælt fortalt dramatikk i denne filmen, hvor hevnaksjonen mot Kader tar en grusom form, en kamerat dør av aids, en jente voldtas. Så hva med Jesus?

Regissøren, en ikke-troende, har sagt han bekjenner seg til den kristendommens humanisme han vil vise gjennom filmen. Det er her det butter for undertegnede. Jeg ser ingen medynk med menneskene i Dumonts verk. Derimot har han laget en god, distansert og skånselløs observasjon av ulykkelige omstendigheter, som kan lede til amoral, eller i beste fall til erkjennelse.

Som en slik betraktning er «Jesu liv» gjennomtenkt og spennende. Skuespillerne, amatører fra lokalmiljøet, er gode, riktige typer. Spesielt har Douche en fascinerende og frastøtende tilstedeværelse. Du lurer hele tida på hva som rører seg bak en tilsynelatende kynisk fasade. Organet opptrer i få sekunder på kjent vis.