Orkester til besvær?

«JEG KAN DØ FOR KUNSTEN», sier Reidar Elnan i tv-serien «Orkesterliv». I disse dager lanserer NRK en dokumentarserie i seks deler om livet sett fra innsiden av Kringkastingsorkesteret (KORK). I ett år har et filmteam fulgt KORKs musikerne i inn- og utland, i møte med publikum og med hverandre. Jeg håper at tv-seerne vil oppleve «Orkesterliv» som en spennende og annerledes serie som forsøker å gå nye veier i formidling av musikk og musikkliv. Programmene har som mål å alminneliggjøre en kulturinstitusjon, og ikke minst å skape økt interesse for symfonisk musikk blant publikum, særlig hos yngre seere. Underveis blir det treffpunkter også med strukturer og systemer som kan synes å ha lite med musikk å gjøre. Musikere, dirigent og administrasjon byr på seg selv, i en modig programserie med takhøyde og friske fraspark. Her er det følelser og relasjoner, samarbeid og konflikter, frustrasjoner, uenigheter og til tider en brutal virkelighet - alt bundet sammen av en stor kjærlighet til musikken.

MEN I KULISSENE lurer en rekke dilemmaer som også preger kulturlivet for øvrig. Kunst vs. makt, individuell utmerkelse vs. kollektiv skaping, utfoldelse vs. administrasjon. Og det evige børs-eller-katedralsyndromet, om å slites mellom kunstneriske ambisjoner og økonomiske resultatkrav. TV-serien legger heller ikke skjul på at KORK gjentatte ganger de siste 20 årene har vært nedleggingstruet. Selv om dette bare danner et lite bakteppe for helt andre fortellinger og musikalske opplevelser som skal fange publikums oppmerksomhet, ligger trusselen der som et faktum. Som en bekreftelse på at økende usikkerhet og endringsbehov også gjennomsyrer de institusjonene som ikke skal ha profitt som sin eksistensberettigelse. NRK har et ansvar i forhold til alle deler av musikklivet, særlig i Norge - men også internasjonalt. NRKs musikkdekning skal være til opplysning, opplevelse og berikelse. I spennet mellom Bach og Backstreet Boys, mellom Tveitt og Turboneger, ligger det et mandat for journalistikk og analyse så vel som formidling - og egenproduksjon - av musikk.

NÅR DET GJELDER norsk musikk- og orkesterpolitikk, spilte NRK helt fra 1933 og fram til 90-tallet en sentral rolle for oppbyggingen av norske orkestre. Det var ikke uten protester fra institusjonen selv; NRK mente de ble pålagt en rolle som egentlig var en oppgave for den offentlige kulturpolitikken. Et av dilemmaene for NRK i dag er at det kun er deler av orkesterets kapasitet som er nødvendig for å ivareta egen musikkproduksjon til kringkasting. Dersom halvparten av orkesterets virksomhet er direkte knyttet til NRKs kjernevirksomhet, vil spørsmålet naturlig nok være: Hva skal orkesteret kunne brukes til utover sin musikkproduksjon for NRK, og hvem skal bære kostnadene for den delen av virksomheten? Dette har gjennom årene vært bakgrunnen for «nedleggingstruslene» rundt KORK. Jeg er redd for at det kommer til å være et vedvarende dilemma også i årene framover, med mindre KORKs plass og rolle innenfor spektret av norske symfoniorkestre blir avklart. Forrige gang KORKs skjebne i NRK ble vurdert, var for tre år siden. NRKs daværende styre sto overfor omfattende kostnadskutt, og ett av tiltakene som ble vurdert var nedleggelse av KORK. Men styret vedtok å beholde orkesteret som del av NRK; forutsetningen var at egeninntjening skulle økes i løpet av tre år fram til desember 2005. Beregningene var basert på kalkyler utarbeidet av orkesteret og NRKs kulturavdeling selv. Men her hadde blant annet det offentlige gitt klare signaler om at KORK kunne spille en kulturpolitisk viktig rolle som turnéorkester for barn og ungdom, og at offentlig turnéstøtte kunne finansiere 20 prosent av orkesterdriften. Disse midlene har uteblitt.

DE ELENDIGE økonomiske resultatene for KORK gjennom de siste tre årene vil først bli redegjort for styret våren 2006. Likevel kan vi allerede nå si at orkesteret neppe vil nå inntjeningsmålene, særlig når en vesentlig del av grunnlaget fra det offentlige sviktet. Men vedtaket fra 2002, om enn tøft økonomisk, har ikke minst medført en kunstnerisk fornyelse av KORK. Orkesteret har gått nye og dristigere musikalske veier - dermed har det gjort seg selv stadig mer synlig og attraktivt, både i og utenfor NRK. Særlig når det har stormet rundt KORK, har politikere og kulturlivets aktører uttalt støtte til orkesteret og understreket viktigheten av KORK. Heri ligger det også en erkjennelse av at KORK kan spille en kulturpolitisk rolle utover musikkproduksjon til kringkasting. Spørsmålet blir da om det offentlige også bør ta et større økonomisk ansvar. NRK står foran store utfordringer, og kan i dagens situasjon neppe forventes å skulle subsidiere en virksomhet som ligger utenfor programvirksomheten. Kultur handler heldigvis om verdier som ligger langt utover det økonomiske planet. Men noen må til slutt betale regningen, også for kulturproduksjon.

GJENNOM ÅRENE har KORK utviklet et rikt og mangfoldig repertoar, både innen klassisk-, samtids- og lettere symfonisk musikk. KORK har blitt Norges mest allsidige orkester, og en av NRKs sterke merkevarer, som organisasjonen er stolt av. KORK har levert opplevelser og underholdning siden NRKs barndom, og går stadig nye veier i å møte nye publikumsgrupper og produksjoner. Slik viser orkesteret evne og vilje til å endre seg i takt med tiden, og peker selv ut hvordan mandatet som kringkastingsorkester kan gis nytt innhold med skiftende tider. Men skal orkesteret ha en fremtid, må det skapes en trygg plattform for alle deler av dets fremtidige eksistens - også de som ikke er direkte knyttet til kringkasting for radio, tv og nett. Å ta vare på den musikalske begeistringen som preger Kringkastingsorkestrets musikere gir et bedre grunnlag for kunstnerisk utfoldelse enn utsiktene til nedlegging - eller for den saks skyld tvangsbevaring for tradisjonens skyld. Gjennom nye og stadig mer samfunnsrettede oppgaver, lever KORK fremdeles opp til slagordet «hele landets orkester». Men skal dets fremtid trygges, vil det bli viktig å se Kringkastingsorkestret som en del av et helhetlig musikkliv, og vurdere hvilke synergier vi kan oppnå til beste for den samlede orkesterkapasiteten i landet. Det bør være en offentlig oppgave.