SEIGT SLIKKERI:  I den norske bokmålsordboka har ordet «seigmann» fått plass. Men det liker ikke Orkla, som eier godterifabrikken Nidar som produserer det «seige slikkeriet formet som en mann». Foto: Arkiv
SEIGT SLIKKERI: I den norske bokmålsordboka har ordet «seigmann» fått plass. Men det liker ikke Orkla, som eier godterifabrikken Nidar som produserer det «seige slikkeriet formet som en mann». Foto: ArkivVis mer

Orkla vil fjerne «seigmann» fra ordboka

Vil ikke strekke seg litt lenger.

(Dagbladet): Allerede i 1965 ble produktet Seigmenn lansert, og fikk seinere tilnavnet Laban, ifølge Wikipedia. Siden har tusenvis av sukkerstrødde gelemenn passert nordmenns ganer, og blitt et fast inventar på lørdagsbordet i de tusen hjem.

En så stor del av vårt vokabular har seigmenn blitt, at det har fått plass i bokmålsordboka som Universitetet i Oslo (UiO) og Språkrådet gir ut.

ordbokas nettside kan man finne at «seigmann» er «seigt slikkeri formet som en mann».

Men det liker ikke Orkla, som eier fabrikken Nidar, som lager slikkeriet. Det skriver Universitas.

- Beskytte - Det er viktig for oss å beskytte merkevarene våre, skriver kommunikasjons-rådgiver i Orkla Marthe Schomacker i en e-post til Universitas.

Ifølge studentavisa har konsernets advokat sendt et brev til Institutt for lingvistikk og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo (UiO). Det for at ordet «seigmann» enten blir fjernet fra ordboka eller at det spesifiseres som et registrert varemerke. De henviser til Varemerkeloven § 11.

- Allerede på 30-tallet Instituttleder Kristian Emil Kristoffersen har oversendt brevet til Språkrådet.

Daniel Ims i Språkrådet sier at de ennå ikke har tatt stilling til hva de skal gjøre.

- Generelt i ordbøkene vi og UiO er sammen om, er det noen få varemerker som har blitt fellesnavn, for eksempel sukett, sier seksjonssjefen i Språkrådet.

Han påpeker samtidig at ordet seigmann ble brukt allerede på 30-tallet, altså flere tiår før produksjonen av godteriet Seigmenn startet.

I 2001 kom også «Ladan seigdamer» på markedet hvor gelefigurene hadde fått kvinnelige former.

Ordet «seigdamer» finnes derimot ikke i Bokmålsordboka.