Ørner uten vinger

En blek skygge av fordums storhet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Eagles definerte den kommersielle country-rock’en på 1970-tallet, med utgangspunkt i pioneren Gram Parsons nyskapende soloprosjekt.

Kombinasjonen av solfylt, lazy California-sound og country-harmonier gjorde dem til highwayenes og parasolldrinkenes Pink Floyd, en supergruppe som sluttet i tide i 1979.

Dårlig parodi

Her er fire av de i alt sju medlemmene som har spilt i Eagles med et nytt studioalbum, «Long Road Out Of Eden», 28 år etter «How Long» (1979) og 13 år etter comebacket med studio/live-albumet «Hell Freezes Over» (1994). Plata er en dobbel-CD, med 20 nye innspillinger. Et album jeg hadde klart meg godt uten.

Verken sound’en, sangen eller komposisjonene har den fjerneste nyhetens interesse. Til tider høres gruppa ut som en dårlig parodi på seg selv. De mest smektende, keyboard-omkransede balladene på denne plata er pinlige i all sin svulmende glatthet.

Gitarklisjeer

Gitarsoloene, vokalharmoniene og samspillet som har vært en av Eagles’ styrker, er bortimot fraværende. Joe Walsh nøyer seg med å vasse rundt i sine egne gitarklisjeer, bl.a. på den 10 minutter lange tittellåten, en kritisk, men pompøs sang om dagens USA – med «arabisk» ørken-intro og dramatisk oppbygning rundt Don Henleys velkjente røst.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer