Orson Welles også på video

Hver mandag gir NRK oss denne sommeren gleden av å høre Orson Welles' praktfulle stemme i Radioteatret. Men til tross for sin mangfoldige radiokarriere, var Welles først og fremst filmmann. Radiolyttere som lar seg forføre av «stemmen» Welles, vil ha glede av å se ham også på film. En rekke av hans filmer er tilgjengelige på videomarkedet, dessverre med unntak av mesterverker som «The Lady From Shanghai» og «Touch of Evil». Men i tillegg til filmer der han dukker opp i mindre roller, f.eks. «Moby Dick», «Catch22», «The Muppet Movie» eller «Trent's Last Case», kan følgende filmer anbefales:

  • «Citizen Kane» (1941) 25-åringen Orson Welles' nyskapende debutfilm, bygd på historien om aviskongen William Randolph Hearst, med regissøren selv i hovedrollen. Filmen har påvirket oppegående filmskapere i alle generasjoner siden.
  • «Jane Eyre» (1944) Charlotte Brontës kjærlighetsroman med Welles i hovedrollen som den mystiske Edvard Rochester, og Joan Fontaine som Jane. Aldous Huxley bidro til manuskriptet.
  • «The Stranger» (1946) Intens thriller med Orson Welles både foran og bak kamera. En film noir om jakten på en naziforbryter som skjuler seg i en amerikansk småby.
  • «Macbeth» (1947) Welles' første Shakespeare-film. Welles både spiller og regisserer og man kan bare beklage at han aldri fikk realisert planene om å lage «Hamlet» og «King Lear».
  • «Den tredje mann» (1949) Welles figurerer som den sleipe og sjarmerende krigsprofitøren Harry Lime, en rolle han seinere rendyrket i en eventyrserie på radio.
  • «Othello» (1952) Shakespeare igjen! En strålende oppvisning i gnistrende svart-hvitt.
  • «Confidential Report» (1955) Suggererende kriminalfilm fra italiensk miljø.
  • «The Trial» (1962) Orson Welles møter Franz Kafka. En ekspresjonistisk studie. Welles anbefalte tilskuerne å se dette verket som en komedie.
  • «Casino Royal» (1967) Welles i den rene paraden av kjente filmskuespillere som figurerer i denne James Bond-komedien, med David Niven i hovedrollen.
  • «F for Fake» (1973) Welles' endelige kommentar til kunst, illusjon, forfalskning og originalitet. Et strålende kvasidokumentarisk maginummer.