Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Orson Welles også på video

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hver mandag gir NRK oss denne sommeren gleden av å høre Orson Welles' praktfulle stemme i Radioteatret. Men til tross for sin mangfoldige radiokarriere, var Welles først og fremst filmmann. Radiolyttere som lar seg forføre av «stemmen» Welles, vil ha glede av å se ham også på film. En rekke av hans filmer er tilgjengelige på videomarkedet, dessverre med unntak av mesterverker som «The Lady From Shanghai» og «Touch of Evil». Men i tillegg til filmer der han dukker opp i mindre roller, f.eks. «Moby Dick», «Catch22», «The Muppet Movie» eller «Trent's Last Case», kan følgende filmer anbefales:

  • «Citizen Kane» (1941) 25-åringen Orson Welles' nyskapende debutfilm, bygd på historien om aviskongen William Randolph Hearst, med regissøren selv i hovedrollen. Filmen har påvirket oppegående filmskapere i alle generasjoner siden.
  • «Jane Eyre» (1944) Charlotte Brontës kjærlighetsroman med Welles i hovedrollen som den mystiske Edvard Rochester, og Joan Fontaine som Jane. Aldous Huxley bidro til manuskriptet.
  • «The Stranger» (1946) Intens thriller med Orson Welles både foran og bak kamera. En film noir om jakten på en naziforbryter som skjuler seg i en amerikansk småby.
  • «Macbeth» (1947) Welles' første Shakespeare-film. Welles både spiller og regisserer og man kan bare beklage at han aldri fikk realisert planene om å lage «Hamlet» og «King Lear».
  • «Den tredje mann» (1949) Welles figurerer som den sleipe og sjarmerende krigsprofitøren Harry Lime, en rolle han seinere rendyrket i en eventyrserie på radio.
  • «Othello» (1952) Shakespeare igjen! En strålende oppvisning i gnistrende svart-hvitt.
  • «Confidential Report» (1955) Suggererende kriminalfilm fra italiensk miljø.
  • «The Trial» (1962) Orson Welles møter Franz Kafka. En ekspresjonistisk studie. Welles anbefalte tilskuerne å se dette verket som en komedie.
  • «Casino Royal» (1967) Welles i den rene paraden av kjente filmskuespillere som figurerer i denne James Bond-komedien, med David Niven i hovedrollen.
  • «F for Fake» (1973) Welles' endelige kommentar til kunst, illusjon, forfalskning og originalitet. Et strålende kvasidokumentarisk maginummer.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!