Orson

Svulstig retropop med enkelt lyse øyeblikk.

CD: Los Angeles-gjengen Orson har fått britiske platebyråkrater til å smile bredt med sin velsmurte og grandiose pop. Åpningslåta «Bright Idea» er et pent og pyntelig rockepos med et stort og insisterende refreng som garantert sitter godt på radio. «No Tomorrow» er lettbeint og vårlig pop med et klassisk 60\'s gitarriff i front og en vokalist som tidvis høres ut som Jeff Buckley. «Happiness» følger opp med storslått og retro balladepop, som fans av U2 garantert vil trykke til sitt bryst. Men så begynner problemene å melde seg. Kvintetten roter seg bort i pompøse arrangement, svulstige fraseringer og tanketomt popsludder, noe som gjør «Bright Idea» til et tungt måltid å svelge. Mye staffasje og lite innhold, rett og slett. Men med to-tre potensielle singellåter er Orson-eventyret neppe over helt med en gang.