Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Orwell i nytt lys

Det er 100 år siden George Orwell ble født. Det er en dårlig grunn til å lese ham på nytt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

11. SEPTEMBER 2001

er derimot en god grunn.

Jeg er ingen Orwell-kjenner, men som de fleste andre har jeg tvunget meg gjennom klassikerne «Animal Farm» («Kamerat Napoleon») og «1984» på skolen. Det er lenge siden. Orwells store jubileum kom derfor nokså bardus, i form av en lang artikkel skrevet av den amerikanske forfatteren Thomas Pynchon. Med ett var engelsklærerens klamme tolkninger borte. Inspirert av Pynchons lesning av Orwell som en samtidig forfatter, begynte jeg å grave i bokeskene fra skoletida.

100-ÅRSJUBILEET

markeres med flere nye biografier om forfatteren som gikk til frontalangrep på alle de store ismene i forrige århundre: imperialismen, kommunismen, fascismen og kapitalismen. «1984» utgis på nytt med et ferskt forord av den nevnte Pynchon. Boka har altfor lenge blitt lest i lys av den kalde krigen, hevder han. Vår egen samtid utgjør nye rammer for lesningen av «1984».

Regjeringen i Orwells skrekkscenario er en motsigelsesfylt gjeng: Fredsministeren går til krig, sannhetsministeren forteller løgner og kjærlighetsministeriet huser torturkammeret. Parallellen til det virkelige liv er kanskje ikke så fjern? Provokatøren Pynchon trekker fram sitt eget hjemland, USA, der et gedigent krigsmaskineri holder til i «forsvarsdepartementet», og president Bush proklamerer at «Sharon er en mann for fred». Språkets makt og schizofreni var et hovedanliggende for Orwell. Å rettferdiggjøre innholdet med språket fører i ytterste konsekvens til at språket tømmes for innhold, slik som i «1984».

ORWELLS KOMPROMISSLØSE

forsvar for demokratiske rettigheter, også under en krig, går inn i vår egen tid. Orwell kritiserte den britiske regjeringens rettferdiggjøring av sensur og overvåking under den andre verdenskrigen. Hvis man legger til behandlingen av krigsfanger, kan kritikken resirkuleres og sendes direkte til Bush & co. Politisk sto Orwell klart til venstre, likevel har mange oppfattet ham som en konservativ forfatter. Hans kraftige kritikk av den sosialistiske bevegelsen som forsvarte Stalin mot bedre vitende, er en del av forklaringen. Den norske litteraturprofessoren Olav Lausund påpeker hvordan «1984» ble et ideologisk våpen i den kalde krigen. J. Edgar Hoover i FBI lovpriste boka, og vips ble Orwell en del av den amerikanske propagandaen. Ironisk nok.

DE NYE BIOGRAFIENE

drøfter Orwells skjønnlitterære verdi, og ikke alle er like begeistret for hans tankegods som Pynchon er. Orwells kvaliteter som reporter og essayist blir imidlertid unisont framhevet. Skildringene fra kolonien Burma, fra fattigdommen i London og fra den spanske borgerkrigen er tidsbilder som holder seg godt.

Langt nede i bokesken på loftet fant jeg det jeg lette etter - en tynn, ikke så altfor utlest utgave av «Nineteen Eighty-Four» med Jenny 1B skrevet med boblebokstaver på coveret.