Orwell'sk januardikt

Ingrid Brækken Melve (16) gjemmer seg bak pseudonymet subito. Hun vil kanskje bli prest. - Jeg tror kirka trenger litt friskt blod, sier hun.

Juryen syntes diktet «Virkelighetsvannet del 1 - Da Svartskjell kom» var så spennende at det måtte bli månedens dikt for januar. Det handler om fisker, om makt, og om kannibalisme. På fiskevis.

- Diktet mitt er litt inspirert av «Animal Farm» av George Orwell. Det er en slags samfunnskritisk greie, tror jeg. Eller bare rot, om man liker det, forteller Ingrid, som egentlig bare skrev diktet på tull. Som tittelen antyder er diktet starten på en serie.

Ingrid skriver dikt i timene, når hun burde gjort lekser. Eller om natta. Av og til detter ekstra fine ord ned i hodet hennes.

- «Virkelighetsvannet» ble til av at ordet «akvariumsparagraf» plutselig lekte på tunga mi i en naturfagstime, avslører hun.

Redder verden

Ingrid går på Trondheim Katedralskole. Derfra har hun utsikt til Nidarosdomen, hvor hun også synger i Nidarosdomens Jentekor. Ingrid spiller også gitar, er aktiv i Trondheim Natur&Ungdom og litt med i Kirkens Bymisjon.

- Jeg er en av de tullingene som prøver å redde verden. Noen må jo det også, smiler hun.

Ingrids forbilde er dessuten Amélie Poulain, hun som i «Den fabelaktige Amélie fra Montmartre» redder verden i det små. Av litterære forbilder nevner hun Michael Ende, Isabel Allende, Irwing, Johannes, Jan Erik Vold, Inger Hagerup, André Bjerke, Tor Åge Bringsværd og Jostein Gaarder.

- Novellesamlinga «Rundt sola i ring» av Bringsværd og Jon Bing er muligens yndlingsboka mi.

Prest

Når Ingrid blir stor, har hun tenkt å bli prest.

- Faktisk. Jeg tror muligens kirka trenger litt friskt blod. Men jeg vet jo ikke om jeg ender opp som prest. Kanskje blir jeg stortingsrepresentant, kanskje blir jeg flyvertinne i Jordan Airlines, kanskje blir jeg rørlegger, eller kanskje sydame. Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet, undrer Ingrid.

Dessuten vil hun skrive. - Jeg har en slags drøm om å kanskje bli god nok til å få gitt ut noe en gang, forteller hun.

Les diktet:

Virkelighetsvannet del 1 - Da Svartskjell kom

I akvariumsparagraf §1 skrev de

den dagen vannplantene ble plantet

at fisk er man alle

og alle er man fisk.

Men bare han som kan male

bildet av verden utenfor de firkantete grensene

med nye farger

i de andres skjellete fiskehjerner

kan spise toppskuddet.

Og Han kom, han var blandt dem, og over dem

hans navn var egentlig Peter Pølsefisk

de kalte ham Svartskjell-

av kampfiskenes svarteste blod.

Han sa

verden utenfor er

kald og de greiene som av og til stikkes ned i

vår verden

er slaveherrer.

Han sa

maten de gir oss er

ond og vi blir ikke frie før vi skaffer vår egen

mat og

egne tanker.

Da spiste de sine barn.

Ingen så mødrenes tårer

men man kunne et par dager registrere en høyere

saltprosent i akvariumet

Livets Vann lever et eget liv sa Svartskjell.

Men de spiste sine barn.

Juryens kommentar:

Et modernistisk leilighetsdikt:

Diktet har en rød tråd, en indre sammenheng som spinner rundt et maktmenneskes («Svartskjells») kynisk velutviklede evne til å forlede og forføre - et hett tema både i fjerne og ikke minst nære nabolag for tida. Svartskjell framstår i flere skikkelser, alltid som en annen enn den han egentlig er. «Pølsefisk», som han avsløres som, representerer og framstår selv som noe guddommelig: «Og Han kom, han var blandt dem...» Dette synes vi er kostelig humor, likedan at «man kunne et par dager registrere en høyere/saltprosent i akvariumet» etter at alle mammafiskene hadde knaska i seg fiskebarna sine, og grått. Mer alvorlig er det kanskje at han gjennom sine autoritære teknikker unnfanger et fiendebilde: «Verden utenfor er/kald...» og «maten de gir oss er/ond..»

Diktet vekker drøssevis av andre assosiasjoner: Om 7-dagersberetningen (1.Mosebok), om diktet «Credo Piscis» av Georg Johannesen («Nye dikt», 1966), om Orwells «All animals are equal, but some animals are more equal than others». Og ikke minst om Jens Bjørneboes «Om Formyndermennesket». Men først og sist ser vi på dette som et originalt, skarpt og nyskapende læredikt.

Kort sagt: Jo lenger vi diskuterte dette diktet, jo flere kvaliteter fant vi. Gratulerer, Subito, og takk til dere andre for drøssevis av flotte januardikt!

ORWELL'SK FISKEDIKT: Ingrid Brækken Melve (16) har skrevet flere sterke dikt under pseudonymet subito. Ett av dem, «Virkelighetsvannet del 1 - Da Svartskjell kom», ble månedens dikt for januar.