Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Oscar-utdelingen går av stabelen i kveld:

Oscar i trøbbel

Mange er sinte på vegne av de kvinnelige regissørene før kveldens Oscar-utdeling. «Parasitt» og «1917» er favoittene til to forskjellige velgergrupper.

UTELATT: Mange er harme etter at Greta Gerwig ikke ble Oscar-nominert i kategorien for beste regissør. Filmen hennes, «Little Women», som går på norske kinoer nå, konkurrerer i kategorien «beste film». Foto: Valerie Macon / AFP / Scanpix
UTELATT: Mange er harme etter at Greta Gerwig ikke ble Oscar-nominert i kategorien for beste regissør. Filmen hennes, «Little Women», som går på norske kinoer nå, konkurrerer i kategorien «beste film». Foto: Valerie Macon / AFP / Scanpix Vis mer
Kommentar

I kveld er tiden kommet for den årlige Oscar-utdelingen, som som vanlig vil være en svane av en tv-sending: Elegant, uanstrengt og smilende på overflaten, men med desperat padlende føtter på undersiden. Det kjempes en frenetisk kamp for å få publikum til å tenke at Oscar-prisene er relevante.

I likhet med andre store, tv-sendte prisutdelinger, strever Oscar-seremonien med å trenge gjennom all støyen, og filmkunsten møter hard konkurranse fra tv-serier og snutter på internett i striden om din og min oppmerksomhet. Enda mer komplisert er det at det grovt sett er to fløyer i Hollywood som har svært ulike oppfatninger om hva det vil si å være relevant — og de to fløyene har hver sin favorittfilm i forkant av søndagens seremoni. Kampen mellom forhåndsfavorittene «Parasitt» og «1917» er også en ideologisk strid.

STORMER: Også i år går diskusjonen høyt om hva Oscar-prisene skal gjøre for å bli relevante. Foto: Mario Anzuoni / Reuters / Scanpix
STORMER: Også i år går diskusjonen høyt om hva Oscar-prisene skal gjøre for å bli relevante. Foto: Mario Anzuoni / Reuters / Scanpix Vis mer

På den amerikanske politiske skalaen er begge disse fløyene liberale. Det er ikke tilfeldig at høyrepopulistiske og Trump-vennlige stemmer på Twitter godtet seg da Ricky Gervais filleristet filmstjernene under Golden Globe-utdelingen tidligere i år: Sett fra det ståstedet er Hollywood en skjermet landsby av dekadente og moraliserende lefties som tror de er bedre enn andre og ikke har kontakt med vanlige folk.

Men i filmbransjen foregår det et basketak innad i den liberale fløyen som speiler knivingen innad i det demokratiske partiet, der de mer tradisjonelle liberale står mot de mer radikale og utålmodige.

Det er stor gruppe filmfolk og Oscar-velgere som ønsker seg en gjennomgripende modernisering og et større mangfold blant Oscar-filmene: Flere fortellinger av og om kvinner, etniske og seksuelle minoriteter, og flere utfordrende og distinkte filmer. Fra dette hjørnet kommer kritikken for at de fire skuespillerkategoriene bare har én ikke-hvit nominert, nemlig Cynthia Erivo, som er nominert for rollen som Harriet Tubman i «Harriet».

Blant de ti filmene som er nominert som beste film, er det bare én som er regissert av en kvinne, Greta Gerwigs varme, fine «Little Women» — og for mange var det bittert at Gerwig ikke ble nominert i kategorien for beste regi, og at fem menn ble foretrukket i stedet. I et år der mange populære og kritikerroste filmer ble regissert av kvinner — Olivia Wildes «Boosmart», Lorene Scafarias «Hustlers» og Lulu Wangs «The Farewell» er bare tre eksempler — er utvalget av Oscar-filmer helt klart litt påfallende.

Denne gruppen heier på «Parasitt» på søndag. Den sørkoreanske filmen har blitt en overraskende global suksess etter at den vant gullpalmen under Filmfestivalen i Cannes, og er nok strengt tatt den beste filmen i et heat som jevnt over rommer mye bra. «Parasitt» fikk terningkast seks av Dagbladets anmelder og har vært en triumf for den sjarmerende og skarpe filmskaperen Bong Joon-ho, som har vært høyt og lavt i ukene før utdelingen og villig latt seg fotografere sammen med filmstjerner som stirrer på ham med store øyne og utilslørt beundring.

BEDRE OG BEDRE: Morsom, spennende, tidvis rå og brutal – og i tillegg er «Parasitt» en film får deg til å tenke. Og som bare blir bedre jo mer en tenker på det. Foto: Arthaus. Video: Barunson E&A Vis mer

«Parasitt» er en rasende underholdende, thrilleraktig affære om en fattig familie som egler seg inn på en rik familie i dagens Seoul. Kritikken av den store avstanden mellom fattig og rik er ikke akkurat vanskelig å fange opp, men filmen er ikke moraliserende, og lite interessert i å skape helter og skurker.

Så finnes det en annen, stor og grånende gruppe blant Oscar-velgerne. De er redde for at prisene skal virke ekskluderende og opptatt av å inkludere de tradisjonelle, sveipende storfilmene som har kan sees og elskes av mange. Mange av dem er irriterte over å bli veid på en moralsk vekt. Det var trolig denne gruppen som nærmest på trass ga fjorårets gjeveste pris til «Green Book», en kontroversiell feelgoodfilm om forholdet mellom en svart pianist og den hvite sjåføren hans som hadde fått kritikk for å være tonedøv i omgangen med følsomme problemstillinger.

I år kommer de antagelig til å gi samme pris til «1917», Sam Mendes’ teknisk imponerende krigsfilm fra skyttergravene under første verdenskrig, som gir følelsen av å være tatt opp i én eneste tagning. «1917» er jevnt over høyt respektert, og har ikke vært omdiskutert slik «Green Book» var. Men en seier til «1917» er også en seier til en konvensjonell, vellaget, medrivende historie som ikke akkurat lodder politiske eller psykologiske dyp.

I tillegg til dette pågår det en krig om filmkunstens fremtid og hvilke plattformer som skal være de viktigste. Strømmegiganten Netflix har i en årrekke hatt som ambisjon å vinne over de gamle filmstudioene på deres egen hjemmebane, nemlig Oscar-utdelingen. De har lokket til seg noen av bransjens mest anerkjente filmskapere og gitt dem bunnløse bankkonti, for at de igjen skal lage filmer som kan gjøre Netflix til Oscar-grossist.

Prisen regissørene betaler er at de må gå med på at filmene deres, som er laget for det store lerretet, bare går på kino en kort stund før de blir tilgjengelig på strømmeplattformen. Martin Scorseses «The Irishman» og Noah Baumbachs «Marriage Story» er årets to Netflix-satsinger, og går inn i søndagens utdeling med en stor og dyr kampanje bak seg og hele 24 nominasjoner. Men kun Laura Dern er forventet å vinne, for beste kvinnelige birolle i «Marriage Story».

Det er vanskelig å se for seg at i alle fall litt av den dårlige gevinsten for Netflix har å gjøre med at mange Oscar-velgere vegrer seg for å gi den største æren til en produsent som truer det de lever av, nemlig solgte kinobilletter.

På søndag kommer alt til å skinne og stråle: Tennene, smilene, de små, gyldne mennene. Oscar har fremdeles med seg bruset av glamour, av fordums storhet. Men ute i kulissene pågår kampen om det folk alltid slåss om: Penger, makt, ideologisk overtak, og berømmelse.