Oscar-kandidaten

Philip Seymour Hoffman har vært kjent som birollenes konge. Men som Truman Capote får han briljere med alt han har. I horisonten vinker en Oscar.

BERLIN (Dagbladet):-  Vil du allerede skåle for resultatet på 3. mars? flirer en fornøyd Philip Seymour Hofmann og løfter vannglasset.

-  Skal vi drikke for den lille fyren, smiler han og mener åpenbart Truman Capote. Så blir Hoffman alvorlig igjen, og understreker at Oscar for beste mannlige hovedrolle ennå ikke er i boks.

-  Det er ille nå

-  Vi får vente og se hvordan det går. Jeg har aldri fått priser som det er verdt å snakke om. For meg blir det eventuelt første gang. Før denne filmen kom opp, synes jeg karrieren hadde gått som jeg ønsket meg siden det hele begynte. Nå er alle ambisjoner innfridd og ønskedrømmene mine har gått i oppfyllelse. Så framover gjelder det å foreta intelligente valg, sier han til Dagbladet.

-  Vi ønsker oss alle å bli klappet på skuldra og få høre de andre si «bra jobb». Men egentlig betyr ikke slike bemerkninger særlig mye. Jeg vet selv når jeg har gjort det godt. Og det får holde. Slik er det med Capote-filmen. Kreativt sett kunne den ikke bli bedre. Egentlig ønsker jeg slett ikke å være - eller bli - en stor berømthet som får gedigen oppmerksomhet over lang tid av gangen. Det er ille nok nå, når folk kommer bort på gata og vil snakke, fordi de kjenner meg igjen fra en film. Jeg forsøker å møte dem med respekt, men det er ikke alltid enkelt. Heller ikke når de bare står der og glor, sier Philip Seymour Hoffman.

Kamp mot demoner

«Capote» presenteres på filmfestivalen i Berlin denne uka. Den handler - selvsagt - om skribenten som i 1959 reiste til Kansas for å gjøre reportasje på en mordsak. Perry Smith og Dick Hickock er grepet for drapene på fire medlemmer av Clutters-klanen. De stilles for retten, finnes skyldig og dømmes til døden. Capote får adgang til fengselscellene og fører inngående samtaler med de to. Han blir kjent med lederen for etterforskningen og mange andre mennesker i småbyen. Hurtig blir han også klar over at det ikke er en artikkel han har mellom fingrene, men materialet til sitt livs Bok. Historien går inn under huden på Capote og han greier ikke å få ordene ned på papiret, før han har gjennomført en seks år lang kamp mot seg selv og sine egne demoner.

-  Capote ble aldri den samme igjen. Prosjektet knakk ham. Men boka ble jo årtiets store, litterære suksess i USA og resten av verden, konstaterer Seymour Hoffmann.

Stemmeutfordring

-  Og snart er du aktuell igjen med stor rolle i Mission Impossible 3?

-  Ja, jeg spiller den ultimativt dårlige typen. Her står jeg selv for slåsskampene og alt som hører med. Et helt annet ballspill enn hva jeg har vært med på før. Min mann er totalt psykotisk og virkelig gal i hodet. Slett ikke noe bra menneske. Men det var hyggelig å arbeide med min gamle venn Tom Cruise igjen. Tom er god mot meg, sier Philip Hoffman.

-  Hva var de verste utfordringene med å forberede seg for Truman Capote?

-  Stemmen. Han hadde en tynn og pistrete stemme. Noen påstår også at Capote lespet, men det er ikke riktig. Det gikk mye tid med på å lære seg å snakke slik han gjorde. Til denne prosessen fant jeg gamle opptak med ham. Det er alltid vanskelig å komme seg inn i nye roller. Men verre enn denne, har jeg aldri opplevd det!

SPILLER TRUMAN CAPOTE: Philip Seymour Hoffman kan få en Oscar på peishylla i begynnelsen av mars. Men vil helst ikke være berømt.