Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Bong Joon Ho ble kveldens mann:

Oscar-kveldens store vinner skrev historie

Den sørkoreanske sensasjonen «Parasitt» vant foran filmene til Martin Scorsese og Quentin Tarantino.

«PARASITE»: Aldri før har en film uten engelsk tale vunnet Oscar for beste film. Til nå. Video: AP/ABC Vis mer
Kommentar

Aldri før har en film som ikke er på engelsk vunnet Oscar for beste film. Men det skjedde natt til mandag, da sørkoreanske «Parasitt» ble prisutdelingens store vinner. Regissør Bong Joon Ho, som ellers for det meste har uttalt seg gjennom sin allestedsnærværende tolk, lovet på gebrokkent engelsk å drikke til morgengry. Han hadde allerede nappet med seg prisene for beste originalmanus, beste internasjonale film og beste regi før filmen hans slo ut forhåndsfavoritten «1917» og skrev Oscar-historie i samme slengen. Både den stjernespekkede salen i Los Angeles og film-Twitter eksploderte i begeistring da prisutdeler Jane Fonda ropte opp «Parasitt» som vinner.

BESTE ORIGINALMANUS, REGI OG FILM: Bong Joon Ho. Foto: Mario Anzuoni / Reuters / Scanpix.
BESTE ORIGINALMANUS, REGI OG FILM: Bong Joon Ho. Foto: Mario Anzuoni / Reuters / Scanpix. Vis mer

«Parasitt» er et underlig dyr: En tredjedels thriller, en tredjedels infam satire, en tredjedels sort komedie, men med eksistensielle undertoner og et skyhøyt underholdningsnivå. Etter at den vant gullpalmen under filmfestivalen i Cannes i fjor har den blitt en stor internasjonal suksess. Filmen, som fikk terningkast seks i Dagbladet, handler om en fattig familie i Seoul som lurer en styrtrik familie til å ansette dem alle sammen — uten å røpe at de er i slekt. Spenningen består ikke bare i hvor lenge de klarer å fortsette med bedraget uten å bli avslørt, men også i de spenningsfylte relasjonene, der det ikke er gitt hvem som er allierte og hvem som er fiender. Det er en film som går rett inn i problemstillinger knyttet til den kolossale avstanden mellom fattig og rik innad i et land, men som også har et både utleverende og varmt blikk på alle hovedpersonene sine.

Seieren til «Parasitt» er også en påminnelse om at film er og blir en internasjonal kunstform, der innflytelse og beundring flyter over landegrenser og språkbarrierer. Fra scenen rettet Bong Joon Ho en stor takk til Quentin Tarantino, som er en stor beundrer av filmene hans og som ofte har anbefalt dem offentlig. Tarantino og Bong var nominerte i flere av de samme kategoriene, Tarantino for «Once Upon A Time In Hollywood».

Det er klare likhetstrekk mellom de to regissørene, som beundrer de samme syttitallsfilmene og begge lager filmer fulle av referanser og hyllester til andre filmskapere. Bong fikk også hele salen til å reise seg for Martin Scorsese, og trakk frem hvordan han selv hadde studert og beundret Scorsese-filmer da han gikk på filmskolen. Også Scorsese var nominert i en rekke kategorier, for sitt mafiaepos «The Irishman». Han måtte gå hjem uten priser, men med en ektefølt hyllest fra scenen i lomma.

Ellers gikk Oscar-kvelden omtrent som forventet. Joaquin Phoenix, Renee Zellweger, Brad Pitt og Laura Dern vant skuespillerprisene. Selv om jeg sørger litt over at det ikke ble noen statuett til Antonio Banderas, som gjør en inntagende rolle i Pedro Almodóvars «Smerte og ære», var det forventet at han ville tape for Phoenix i en av kveldens sterkeste kategorier.

De gamle, luntende parhestene Elton John og Bernie Taupin vant sin første pris sammen, for sangen «I’m Gonna Love Me Again» fra «Rocketman». Da Eminem av ubegripelige grunner plutselig befant seg på scenen for å fremføre «Lose Yourself», atten år etter at låta var en del av soundtracket til «8 Mile», var det klart at det ikke ville skorte på dyrking av gamle helter som ikke trenger noen annen introduksjon enn et navn: Elton, Eminem, Fonda, Tarantino, Scorsese, Brad.

Men Oscar-kvelden 2020 vil bli husket for de som sprang opp på scenen og, med den vennligst tenkelige mine, viste at det er mulig å beseire Hollywood selv med en film som har noe for amerikanerne så sjeldent som undertekster. Og et nytt navn kan legges til de gamle: Bong.