ADVARER: Luc Jacquet, regissør av «Pingvinenes marsj» er aktuell med oppfølgeren «Pingvinenens marsj 2». Etter å ha sett klimaendringene og smelteprosessen i Antarktis uttrykker han bekymring for pingvinenes framtid. Foto: Scanpix 
ADVARER: Luc Jacquet, regissør av «Pingvinenes marsj» er aktuell med oppfølgeren «Pingvinenens marsj 2». Etter å ha sett klimaendringene og smelteprosessen i Antarktis uttrykker han bekymring for pingvinenes framtid. Foto: Scanpix Vis mer

Oppfølgeren av «Pingvinenes marsj»

Oscar-regissør: - Keiserpingvinene risikerer å dø ut

– Keiserpingvinen kan være borte om 50 år, advarer Luc Jacquet, aktuell med oppfølgeren til en av historiens mest uventede kinosuksesser.

Franskmannen Jacquet (49) tok verden med storm med «Pingvinenes marsj» i 2005. Filmen ble sett av 140.000 på kino i Norge, spilte inn 1,1 milliard kroner internasjonalt og vant Oscar som beste dokumentar.

Nå er oppfølgeren her (premiere fredag), uten at Jacquet vil slippe jubelen helt løs. Forbeholdet skyldes klimaendringene og smelteprosessen han ble vitne til i Antarktis tolv år etter gjennombruddet.

- Ting går fort i polområdene, hevder han overfor NTB.

- Jeg jobber tett med miljøvitenskapsfolk som skremmende nok mener at vi står i fare for å miste keiserpingvinene i løpet av en 50-årsperiode. Tilknytningen deres til isen er enormt sterk, og de risikerer å dø ut som følge av modifiseringen av den, fortsetter Jacquet på telefon fra Frankrike.

Kunstnerisk dukkert

Ragende en drøy meter over bakken er keiserpingvinen størst innen den pussige og populære fuglearten. Denne gangen følger Jacquet en nyfødt representant som kjenner naturen kalle og instinktivt legger ut på vandring mot havet.

Hovedforskjellen fra eneren er todelt, forklarer han.

- For det første var det svært viktig for meg å filme under vann, noe som har tilført noe nytt og spennende rent kunstnerisk. Sist var jeg veldig frustrert fordi manglende teknologi gjorde det umulig, forteller Jacquet, som er biolog.

- For det andre satte jeg meg en personlig utfordring: Jeg ville prøve å tilnærme meg pingvinene som instruktør som om de var en slags skuespillere. Sannsynligvis er de de eneste skapningene i dyreriket som åpner for noe sånt, fordi de er så menneskelignende. Dermed hadde jeg hele verktøykassa innen fiksjonsvirkemidler til disposisjon.

Mot alle odds

- Hvorfor fikk originalfilmen så voldsomt gjennomslag?

- Det skjønner jeg ennå ikke. Suksess er vanskelig å analysere. Imidlertid var det et godt øyeblikk for en god film som publikum åpenbart ønsket å se. Jeg er ikke overbevist om at det er like interessert i dag. Det skjer så mye skummelt rundt oss for tida at mange later til å ha nok med seg og sitt, at det å studere og lære noe av en seriøs villmarksfilm havner lenger ned i prioriteringene.

- Hvordan endret Oscar-utmerkelsen livet ditt?

- Når du vinner Oscar for debuten din, er det selvsagt svære greier. Prisen åpnet mange dører og ga meg tilgang til en rekke kapasiteter. Ikke dermed sagt at jeg fikk alle pengene jeg trengte til å lage drømmefilmen, av den grunn. I likhet med regissører flest sliter jeg med å finansiere prosjektene mine.

Sjokkartet start

- Hvorfor er du så fiksert på pingviner?

- Det begynte med at vi ble introdusert for hverandre i 1991, da jeg tilbrakte 14 måneder sammen med dem som forsker. Det ble et sjokk, sier Jacquet til NTB.

- Jeg ble dypt fascinert av disse krekene som slåss mot vinteren og elementene på en måte som får oss andre til å virke svake. Legg til Antarktis’ unike og mektige skjønnhet, og jeg blir aldri ferdig med stedet. Mens andre nøyer seg med å vie lidenskapen til hjemlige sjøer og fjell, må jeg alltid tilbake dit.