Oscar Wilde lever videre

- Oscar Wilde har hatt ufortjent lav status i akademia, også i Norge. Denne boka er et forsøk på å gi ham oppreisning. Det er på tide å flytte Wilde ut av mytologien oginn i historien, sier professor Birger Angvik.

Torsdag er det ett hundre år siden Oscar Wilde døde på et beskjedent hotellrom i Paris, bare 46 år gammel. Denne uka kommer Wildes «Bildet av Dorian Gray», illustrert av Håkon Gullvåg, i Den norske Bokklubbens Mestermøteserie, og Birger Angviks bok om Oscar Wildes litteratur på Universitetsforlaget.

- Mitt arbeid er en sorgprosess over en forfatter hvis tidlige død var et stort tap for litteraturen. Wilde var ingen pervers dekadent dandy, han var en engasjert og aktiv forfatter, redaktør og litteraturkritiker. Det er på tide at han får sin oppreisning, sier Angvik, som til daglig er professor i latinamerikanske studier ved Universitetet i Bergen.

- Wilde var en forfatter som det var stor taushet omkring. Vi leste ham i smug, vi ville ikke at noen skulle se oss, da ville vi være homser alle sammen.

Grov usømmelighet

Oscar Wilde var fra Irland, men studerte ved Oxford og flyttet så til London. Han giftet seg med Constance Lloyd i 1884, og de fikk sønnene Vyvyan og Cyril.

- Wilde var ingen kvinnehater, den myten må vi øyeblikkelig få stukket hull på. Han hadde et nært forhold til sin mor, sin kone og til sine mange venninner. Han var redaktør for magasinet Ladies' World, som han straks skiftet navn på til Womens World. Han var en forkjemper for kvinners rettigheter, en feminist i sin samtid, forteller Birger Angvik.

Wilde forgudet de to sønnene og fortalte mange eventyr for dem, som han også skrev ned og ga ut. I 1886 møtte han Robert Ross og fikk sine første homoseksuelle erfaringer. Men det var forholdet til den 16 år yngre lord Alfred «Bosie» Douglas som skulle bli skjebnesvangert for Wilde. Lord Alfreds far, markien av Queensbury, leverte i februar 1895 et kort i Wildes klubb, hvor han kalte Wilde en «somdomite». På tross av feilstavingen oppfattet Wilde budskapet som så injurierende at han saksøkte markien for ærekrenkelser. Det ble den første av flere runder i rettsapparatet for Wilde. I 1895 ble han dømt til to års fengsel med hardt straffarbeid for «grov usømmelighet». Da han hadde sonet ferdig dommen, skiftet han navn til Sebastian Melmoth og dro rett til Frankrike.

- Han så aldri kona eller barna sine igjen. Moren døde mens han satt i fengsel, og kona like etter at han slapp ut. I Frankrike hadde han venner, Frits Thaulow og kona var blant dem som tok godt imot ham, forteller Angvik.

Vakkert og motbydelig

Oscar Wildes eneste roman, «Bildet av Dorian Gray», er historien om den unge, vakre Dorian Gray som får portrettet sitt malt av kunstneren Basil Hallward. Gray er så betatt av sin egen skjønnhet at han ønsker å forbli ung, han vil ikke bli eldre enn på portrettet. Han får ønsket oppfylt, men mens han er like vakker, blir bildet bare hesligere og hesligere. Håkon Gullvåg har illustrert nyutgivelsen av «Bildet av Dorian Gray».

- Jeg har selv vært opptatt av portrettet som prosjekt, og romanen handler jo på et vis om et portrett, om prosessen mellom maler og modell. Det er en vakker tekst som beskriver motbydelige ting, det ligger et brytningsfelt mellom det vakre og det heslige som jeg er fascinert av, sier Gullvåg, som tidligere også har illustrert Knut Hamsuns «Pan».

- Stemningen i «Bildet av Dorian Gray» har en parallell i tidsaspektet ved århundreskiftet, noe som gjør den gyldig i dag, sier Gullvåg.